Christophersen er en markant forfatter i etterkrigstidens markalitteratur. Han var ikke bare en glimrende og svært aktiv skribent, men hadde også solid historie og markakunnskap. Alt dette tilsammen gjør bøkene svært lesverdige. Christophersens bøker har titler som: En vandrer krysser sine spor, Eventyr i dagslys og Over stokk og stein.

I en av bøkene er det et stykke som heter Skiløperminner, der Christophersen beretter om noen av studiedagenes skiturer med utgangspunkt i Blindern studenthjem. På en av disse turene var Christophersen i følge med to kamerater, og de skulle gå en skikkelig langtur som startet ved studenterhjemmet og gikk «langs vanlige løyper» som han sier, nordover til Harestuvannet. Turen gikk imidlertid ikke helt etter planen:

Opp gjennom Vestbygda gikk det heller tungt. Og så slo skjebnen sitt slag. På en hytteveranda oppe i lia sto det plutselig tre jenter og vinket og ropte. Det var noen vi kjente ganske godt; de holdt til i en herskapelig hytte. Vi stoppet og slo av en prat, hengende over stavene. «kom inn, da vel.,» lokket de...»

Om det var jentene eller duften av stekt biff som lokket karene inn, er ikke historien helt tydelig på (jentene, selvsagt. Red). Men det ble ihvertfall biff og rødvin innendørs, mens solen skinte ute. «Vi falt sammen som en mursteinsmur uten bindemiddel» beskriver Christophersen. Ved oppbrudd sent på kvelden var det bare penger til to togbilletter, og forfatteren tok skiene fatt gjennom marka. Her kommer vi også til dagens gåte, et stort vann:

Vi skiltes på Harestuvannet (...) og jeg satte kursen for [XXX], uttales som Fyllingen, med tostavelses-tonelag.(...) Da jeg kom til Nysetra, var månen kommet frem. Den la et spøkelsesaktig skjær over den bratte setervangen. Størhuset ruvet mørkt og nesten illevarslende mot den hvite sneen. Jeg hadde liten lyst til å gå omveien om Almedalen; veien var så vond og oppkjørt. Jeg mente jeg måtte kunne ta meg frem, løypeløst, over Mana   til Store Daltyven . Derfra var det jo bare barnemat å komme sydover.

Hint: Det er ikke serveringssted ved det endelige turmålet

Tilbake til kalender-forsiden

Om H. O. Christophersen

Hvor var jeg i går?