På veien. Båhusseterens mennesketomme vang.

et nærmer seg helgen og tredje søndag i advent. Vi skal også i dag ende opp på et sted som kan gi assosiasjoner til geistlighet. I luftlinje er ikke dagens turmål så langt unna. Det er under én mil frem. Derfor kan vi koste på oss en liten omvei med rikelig anledning til å plukke nye og gamle kjentmannsposter.
Først går vi tilbake til Snøploghøgda, langs skiløypa i dag! Båhusseter som var post i perioden 1996-98 ligger ikke langt unna, selv om vi må litt ut av skiløypa og følge den blåmerkede sommerruten. Den videre ferden går sydover. Det er et relativt krevende strekk helt utenfor alle former for oppmerkede traseer. Men belønningen kommer i form av mye spennende, og ikke så ofte besøkt natur. Uberørt er den imidlertid ikke

Det første partiet er preget av aktivt skogbruk, og hogst av nyere dato. Men på mange måter gjør dette i vår sammenheng området mer tilgjengelig for skiløping. Vår første repetisjon i dag er en dobbeltpost. Et spennende sted som hadde besøk av kjentmenn både i perioden 1990-92 og i 2002-2004.
Under en kilometer lengre mot syd ligger toppen som også var post i perioden 1990-92. Videre en kilometer til mot sydøst finner vi grantreet som var kjentmannspost i perioden 1998-2000. "Ingen kandidat til årets julegran", som det ble beskrevet i kjentmannsheftet den gang.
Området vi nå befinner oss i var tydelig populært i pionér-heftet fra nyere tid (1990-92), for også ved tjernet som ligger ytterligere en liten kilometer sydvestover var det en kjentmannspost den gangen. Dagens tur gir oss virkelig flere klassiske repetisjoner!
Vi fortsetter sydover og kommer ganske raskt til denne perlen av en kjentmannspost, ett virkelig høydepunkt, som Kjentmannsheftet for perioden 1994-96 serverte oss. Ja, det nevnes perler, og i dette området ligger de på snor.
Og vi skal enda videre. Dagens villmarksferd nærmer seg en avslutning.

Dagens mål: Definitivt et høydepunkt.

Også dette er et høydepunkt i alle betydninger av ordet, kjentmannspost i perioden 1990-92. Utsikten må sies å være upåklagelig. Det ligger en liten hytte her som jeg har hatt gleden av å overnatte i ved noen anledninger. På en av disse turene ble jeg oppmerksom på en bukett med ti tørkede roser som hang på veggen. Dette stedet er langt unna en naturlig vokseplass for den slags. Forklaringen fant jeg senere i hytteboken. En forelsket frier hadde tatt med seg sin utkårede opp hit et år ved St. Hans-tider. Han lyktes (fremdeles ifølge hytteboken) å forføre henne med vin, mat og de nevnte rosene, og paret forlovet seg her oppe på toppen.
Vel, det ble mye om lite. Mer i morgen. Hvis vi tar et skritt til siden, ut av julekalenderens verden: Dagens tur, eller variasjoner over denne, er å anbefale også i virkeligheten og ikke bare som en kart-tur!

Dagens hint: Avstanden fra dagens turmål er mer enn 10
kilometer, men mindre enn 20 kilometer fra det endelige mål.

Tilbake til kalender-forsiden