|
i
kan nok ikke regne med å møte så altfor mange mennesker
på den første delen av dagens lange og krevende etappe.
Med andre ord skal vi, forsiktig sagt, bevege oss litt utenfor allfarvei.
Aller først skal vi opp til kjentmannspost nr.
28 fra perioden 1992-1994. Fra postbeskrivelsen kan vi her sitere:
«Et av de fineste terrengene for skigåing utenom løypene
nord i Marka».
Videre til en ny topp
snaue to kilometer mot nordøst. En kjentmannspost lå litt
lenger ned i øst her fra 2000-2002. Men i dag skal vi altså
bare på toppen. Grunnet lite vegetasjon er utsikten overraskende
flott, særlig i sektoren fra vest til nord. Flere høye
topper like i nord frister. Men turen vår går ned til sjøen
i øst og tvers over denne. I østenden av sjøen
tangerer vi vårt skispor fra julekalenderturen den 8.
desember i år.
Så skal vi opp på 630 moh, på
en topp med navn etter setervollen rett øst, men som aldri
har vært kjentmannspost.
Vi er nå helt i den nordligste delen av et naturreservat som ble
fredet i 1995. En kilometer lenger mot sydøst ligger Vestre Vangshaug,
642 moh. Navnet står ikke på kartet, men dette skal visstnok
(i følge dem som har greie på den slags) være den
riktige betegnelsen på kjentmannspost
nr. 22 fra perioden 1994-1996 som den gang ble presentert under
et annet navn.

Omtrent fem hundre meter mot sydøst kommer vi
inn i et vassdrag/myrområde som huset en
kjentmannspost i perioden 1998-2000. Holder vi stø kurs i
samme retning som skituppene peker, kommer vi til Snøploghøgda.
Selv om navnet ikke står på kartet, så huskes kanskje
stedet fra fjorårets julekalender? Noen dobbelttak med fraspark
kan vi unne oss i den godt preparerte løypa nordover, før
vi igjen beveger oss ut i terrenget til kjentmannspost
nr. 23 fra perioden 1998-2000, og bare litt videre øst til
posten som fremdeles står ute.
Så må vi opp i høyden
igjen, like øst til 504 moh. I luftlinje skal vi nå videre
omtrent 3,5 kilometer mot sydøst. Det enkleste – i hvert
fall hvis turen skal gjøres i virkeligheten – er å
følge skiløypa som leder oss nesten dit vi skal. Stikkordet
for høyden på toppen er «palindrom». Et palindrom
er et ord som leses likt både forlengs og baklengs. Denne gang
er imidlertid ikke palindromet et ord, men et tall…Litt over to
kilometer lenger sydøst og 45 meter høyere ligger toppen
der vi fant en kjentmannspost i perioden
1992-1994.
Herfra er jeg usikker på om det er riktig å beskrive turen
som lettere eller vanskeligere. Vi skal i hvert fall følge fylkesgrensen
mellom Oslo og Akershus i østlig retning til et vann som ligger
413 moh. Deretter skiløype østover til en topp som virkelig
er et flott utsiktspunkt og turmål, men som kanskje er undervurdert
fordi man kan fraktes opp ved hjelp av en maskinell innretning.
Vi bryr oss ikke med slike detaljer, men feier utfor den bratte bakken
på nordlig kurs. Ikke langt fra bunnen av bakken ligger en togstasjon
og vi tar toget til første stoppested nordover.
Her får vi innkvartering på en stor gård. Når
vi kommer inn viser det seg at hovedbygningen allerede er fylt opp av
en masse svensker i 1700-talls uniformer. Stemningen er noe anspent,
og det fremgår at svenskene ikke er her i fredelig hensikt. Vertinnen
griper fatt i oss, og tar oss med til et bakrom. Her forteller hun at
hun har fått lurt ut av svenskene at de er på vei mot Lier
og Gjellebekk skanse for å angripe norske styrker. Vertinnen ber
oss mobilisere alle våre krefter og legge ut med det samme i retning
Lier for å advare de norske styrkene. Hun sender med oss et brev
som lyder slik:
Herr General !
Det meddeles herved at i natt lå ved Kirkeby cirka 1.000 svenske
dragoner. Deres anfører er oberst Løwen. Ganske tidlig,
før soloppgang, red de til Hadeland og ville via Ringerike ta
seg fram til Drammen. Svenskene har til hensikt å omringe skansen
ved Gjellebekk og å angripe de norske tropper i ryggen. De har
god rede på veiens lengde og vet nøyaktig hvor skansen
ligger. Dette er det jeg har fått kjennskap til og som jeg herved
gir Dem underretning om.
Overbringeren av dette brev beordres til å gå natt og dag.
Ledetråd: Bokstavene 3 og 4 i navnet på det endelige
turmålet er også betegnelsen på et uttrykk for positiv
sinnsstemning.
 
Tilbake til kalender-forsiden
|