Gyrihaugens sterke skulder

GYRIHAUGFLAKA er  Gyrihaugens ukjente skulder i sør. Fra dette mennsketomme platået er utsikten formidabel og stillheten total.


ar man først besteget Gyrihaugen, har nok de færreste hastverk med å komme ned igjen.  En mulighet for å forlenge nytelsen er å avlegge haugens viltre fetter i sydøst en visitt. Gyrihaugflaka på 604 meter over havet er stedet få har hørt om og enda færre har sett på nært hold.

På Gyrihaugflaka kan vandreren  stort sett regne med å få være i fred. Ringerike turistforening hadde noen år en Skauleis-post her oppe. Men den er nå lagt ned.

Det er ett og annet merkverdig med stedsnavnene i marka. Som dette  at mange av toppene har ”…flaka” til etternavn (Skjennumsflaka, Storflåtaflaka ). Lite ved Gyrihaugflaka bringer tankene inn på flak. Her er det bratt og rufsete på de fleste kanter, ikke minst på øststupet nær det høyeste punkt. Her er utsikten gedigen innover i de sentrale Krokskogpartier.

Adkomsten til toppen er enklest fra nord eller syd. Nærmeste skogsbilvei er riktignok bare et par hundre meter unna i øst. Men det er luftlinje. Den ”snarveien” anbefales ikke. Går du for ”Gyrihaugen grand tour” kan et passende utgangspunkt være parkeringsplassen ved feristen nede ved Steinsfjorden. Derfra er det tett mellom severdighetene: Mørkgånga, Gyrihaugen, mot Gyrihaugtjerna med kjentmannsposten Marispranget, og ut ryggen til Gyrihaugflaka, derfra ned i syd til blåsti, og vestover langs denne til Skardtjern. Den gamle postveien ned gjennom Skardet gir en fin avslutning på denne krevende rundturen.

En mer kompakt variant som også gir stigning i programmet, er å gå fra Gaupeskardsveien, opp på Gyrihaugflaka fra sydryggen og videre opp til toppen av Gyrihaugen. Jeg sier som de gåtefulle rådgiverne i avisenes samlivsspalter: Lykke til uansett!

HikingHELT ØST PÅ GYRIHAUGFLAKA
Post 18 i perioden 2016-2018

Diskusjon i Kjentmenns forum

Comments

  1. Vesle-Bernhard says:

    En gang på en tur i dette ville strøk syntes jeg at jeg så kadaveret av et stort hvitt dyr nede i skogens dunkelhet. Det var det forsåvidt – det var restene av en forfløyen ballong, utformet som en dalmantinerhund, som hadde landet her inne og nektet å la seg nedbryte.

Speak Your Mind