Iglers kilen og døde trærs forrådnede sjarm

IGLETJERN er det flere av i Østmarka. Dette ligger rett sørvest for Mariholtet – et øde skogstjern som plages ikke bare av sitt lite innbydende navn, men også de enda mindre innbydende sumpaktige bredder, med mer.

IGLETJERN eier flere kvaliteter enn dets grimme navn indikerer. Fotos: TORGEIR STENSTAD

Bare navnet inviterer vandreren til å gå langt utenom Igletjern. Dets forsumpede preg, med synkemyr i stedet for sandstrand langsbredden, og skjemmet av døde trær som klamrer seg til sine forrådnede røtter, gjør ikke saken bedre. Bading er aldeles utelukket.
En egen sjarm
Man kan derfor undres hvorfor Kjentmannskomiteen i sin bunnløse visdom har plassert en kjentmannspost på slik en tilsynelatende sjarmløs plett.
Men tro om ikke Igletjern likevel eier sin særegne, besynderlige sjarm, som ifølge min venn Ola Dilt best kan nytes fra den nordlige bredde.

POSTEN: Hit kommer det folk.

Sist jeg samtale med hr. Dilt om denne sak, hevdet han at tross de ovenfor nevnte anti-kvalitieter, kan vandreren ved Igletjernet langsomt la Østmarkens særegne skogmystikk sige inn over seg. Det fortoner seg aldeles utrolig at vi her befinner oss bare 100 meter fra en skogsbilvei, og like sørvest for den travle skogstuen Mariholtet. Men ingen tar omveien til Igletjern, mente hr. Dilt: Dette er ødemark hvor ingen vil forstyrre den intrepide vandrer.

Men denne virkelighetsbeskrivelse har nok ikke tatt høyde for de tusener kjentmannspostjegere, som i kommende periode vil sverme rundt denne grimme pytt lik fluer rundt en ost.
IGLETJERN
Post 44 i perioden 2010-2012

Stille tjern nær serveringsstedet Mariholtet. Quiet pond near Mariholtet, a cafeteria in the forest.
Diskusjon i Kjentmenns forum * Geocache

Speak Your Mind