Kolera-dødens kalde pust

KOLERA-KIRKEGÅRDEN sør for Østernvannet er knapt noen spektakulær kjentmannspost. Bærum slapp billig fra kolera sammenlignet med andre land. Men minnesmerket her i utkanten av Bærumsmarka markerer like fullt en lokal katastrofe. Den minner oss om at det ikke er lenge siden nordmenn flest var fattige og sårbare for massemorderen kolera – som fremdeles er på ferde.

Kjentmannsposten og det historiske skilt ved den såkalte kjerrgår’n.

jentmannsposten og minnesmerket her markerer det siste hvilested for en del av ofrene for koleraens herjinger i Bærum i 1853, da en omfattende epidemi rammet Norge. Omkring 1500 mennesker mistet livet i Kristiania, og omkring 50 i det mer grisgrendte Bærum. De døde ble gravlagt i utvalgte områder som dette, som ble isolert for å unngå ytterligere smittefare. De 49 som ifølge Bærumsmarkas venner ligger her var samtidige av Bernhard Herre (1812-1849), og for alt hva vi vet kan de godt ha sett den uvanlige bykaren på vei ut på jakt i Marka med børse, bikkjer og brennevin.

Det er mye skog og lite oversiktig i området, men med litt fantasi kan man se det som trolig er noen av gravene, og også rester etter et steingjerde. Kjentmannsheftet påpeker imidlertid at de første av haugene her er rydningshauger, ikke gravhauger.

Stedet er markert med en minneplate etablert av Bærumsmarkas venner og Skiforeningen.
Det var altså lite å se på den vandige høstettermiddag jeg sist kom her forbi, men desto større rom for ettertanke. Halvannet århundre etter at folk ble begravet i denne avkroken av Bærum, er kolera fortsatt en massemorder i store deler av verden. Mens vi rusler på de mange små stier her ute, kjemper leger og hjelpepersonell mot koleraepidemien som har tatt livet av mer enn 4000 mennesker i Haiti i etterkant av det store jordskjelvet i januar 2010. Og denne morderiske sykdom som vi kjenner i ordtaket som likestiller pest og kolera, herjer i altfor mange av verdens fattige og underutviklede nasjoner – 56, ifølge Verdens helsorganisasjon (WHO).
Kolera er en svært smittsom sykdom som bæres av bakterien vibrium cholerae. Den har sin opprinnelse i India, og spredte seg til Russland i 1817 og derfra videre til Europa og USA. Epidemien som drepte de 50 her antas å ha tatt livet av over en million bare i Russland.

I våre dager dukker det opp anslagsvis tre til fem millioner koleratilfeller hvert år, med 100.000-120.000 dødsfall som følge, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. Tre av fire personer som blir smittet, blir nemlig ikke syke, men deres etterlatenskaper kan likevel smitte andre.
Smitten kommer oftest gjennom infisert mat eller drikkevann. Symptomer er oppkast og kraftig vannholdig diaré. Pasienten dehydreres raskt og dør av uttørring, ofte på under et døgn. Kolera kan være en alvorlig trusel ved jordskjelv, flom og andre katastrofer som forstyrrer drikkevannsforsyning og rensesystemer. Men i det større bildet henger kolera nøye sammen med svake miljøstandarder.  Sykdommen er en permanent trusel i områder med generelt dårlig vannforsyning og annen infrastruktur, for eksempel urban slum og flyktningleire.

Kolera er er en typisk ulands-forbannelse. Mest utsatt for sykdommen er den som allerede er svak – de fattige, personer med nedsatt immunforsvar, for eksempel underernærte barn, og hiv-smittede. Og problemet vokser: Mellom 2004 og 2008 økte tallet på koleratilfeller med 24 prosent fra fireårsperioden før. I 2008 ble kolera registrert i 56 land verden rundt. Det er grunn til å regne med en viss underrapportering, siden nyheter om kolera regnes som negativt for turisme og annen næring. Kilder: Wikipedia, WHO.

  1. Byr man meg Storting eller kolera, så tar jeg med kysshånd kolera. Rapport fra svensk utsending i Norge, litt før 1905
  2. Pass Dem, Don Floro, det der ser ut som kolera. Fra Gabriel Garcia Marquez: Kjærlighet i koleraens tid
  3. "Maten smakte kolera". Paul Theroux, i fortelling fra Afghanistan rundt 1970.
  4. Vann i koleraens verden

Slik kan en kjentmannspost med lite å se gi mye å tenke over. Etter formaliteter ved posten, lar jeg meg villede av stiene som går på kryss og tvers gjenom denne travel egn, med blåsti, skiløype, skogsvei og lysløype. Det sildrer friskt fra den lille Østernbekken som deler denne vandige egn, og siden historier om kolera også er historier om vann, lar jeg mitt kamera dvele ved den, riktig så lenge.

KOLERAKIRKEGÅRDEN
Post 8 i perioden 2010-2012
Minnesmerke over ofre for epidemien i 1853
Kart: Oslo Nordmark
Start: Østernvannsvingen parkering og holdeplass for buss 732 fra Sandvika, Bekkestua og Eiksmarka T-bane.
Diskusjon i Kjentmenns forum * Bærumsmarkas venner

Speak Your Mind