Til Tjæregravshøgda og Bærumsmarkas tak

TJÆREGRAVSHØGDA er Bærumsmarkas høyeste punkt. Den rager 485 meter over Oslofjorden, som vi ser godt fra toppen. Denne avsides, men likevel så sentrale bit av Bærum med sin elegante utsikt har også vært et høydepunkt for generasjoner av kjentmannsjegere. Dette er av de virkelig gilde klassikerposter.

  1. Høstpanorama mot Blekktjern og fjorden.
  2. Ved Vensåsseter, et velbrukt stikryss.
  3. På skyggefulle, fuktige stier mot Tjæregravshøgda.
  4. På den velmerkede topp. Kjentmannsposten funnet!
  5. Vestutsikten mot Lommedalen og mange blåner.
  6. På stormyra under Tjæregravshøgdas vestvegg.
  7. Fargerikt skue i villnisset.
  8. Dette var nok ikke så lurt. I villnisset vest på Tjæregravshøgda.

 

Vestutsikten fra Tjæregravshøgda, ved stupet ned mot stormyra rett under. Foto: KJENTMANNSMERKETS VENNER

en septemberdag jeg sist kom her forbi sammen med fr. Vesle-Bernhard, hadde månedsvis med tungt regn gjort oppstigningen til en gjørmet og glatt fornøyelse. Vårt veivalg fra Burudvannvia Vensåsseter ga oss en lengre tur enn strengt tatt nødvendig, for korteste vei er fra Tobonn i Lommedalen. Men vi fikk således en jevnere stigning, hvilket ikke er å forakte i denne delen av Bærumsmarka, hvor man før eller siden må nedad i dype søkk og oppad bratte kleiver. Solen skinte over granens topper, men vår vei var skyggefull for det meste, for skogen er dyp i disse strøk. På vår vei kom vi også forbi Rumpemyra/Rumperennet, kjentmannspost i perioden 2006-2008.

Kort etter kom vi inn på den lysning i skogen som flittigfolk i sin tid ryddet får å skape Vensåsseter. Denne vakre seter er holdt godt i hevd, og hovedhuset brukes om vinteren til servering i Skiforeningens regi. Vesle-Bernhard kunne her minnes svundne tiders skiturer til Kampen da det var servering også der, dengang stupbratte styrtninger ikke var noe man vek tilbake for, men ploget rett ned og håpet det beste. Herfra frister også en avstikker til den obscure Hvisteinsåsen, kjentmannspost på de blå kort man brukte nesten i steinalderen.

Men vi måtte videre fulgte den stadig våtere blåmerkede sti østover og så nordover. Tidlvis måtte vi her holde tak i røtter og grener for å sikre gangen, for her vil vi ikke falle. En ekstra utfordring finnes også på denne årstiden i form av de vemmelige hjortelusfluer, som nå for alvor har spredd seg fra Østmarka til disse nordligere og høyereliggende strøk.

Heldigvis var disse sjenanser fort glemt da det lysnet foran oss, og vi forsto at toppen var nær. Tjæregravshøgdas øverste etasje er et stort platå, hvor man ved å rusle litt omkring har god utsikt i så godft som alle retninger. Rett i sør ligger Blekktjernet som et sørgmodig øye i terrenget, lenger bake er det fjorden som møter blikket. Her oppe finnes også en privat hytte. Til vår glede var her flere andre besøkende denne dag. Selvsagt kan man foretrekke å ha herligheten aldeles for seg selv, men det varmer også å støte på en småbarnsfamilie så dypt inne i skogene, for ikke å snakke om opptil flere av disse treningsfantaster med sine malplasserte science fiction-klær.

Her oppe kan man filosofere om hvorvidt det korrekte navn er Tjæregrashøgda etter en vekst, eller Tjæregravshøgda etter  tjærebrenning, en pre-industriell virksomhet som var utbredt i disse strøk. Begge deler er gangbart, ifølge den kjentmannsbok vi nå arbeider oss gjennom.

TJÆREGRAVSHØGDA
Post i perioden 2010-2012. Topp med utsikt, høyeste punkt i Bærumsmarka.
Kart: Oslo Nordmark. Start: Tobonn, Burudvann, Skytterkollen

 

Markadatabasen * Geocache * Bernhards gamle side om Tjæregravshøgda

Speak Your Mind