Ved Bernhard Herres minne

MINNEPLATEN OVER BERNHARD HERRE  står strategisk plassert ved blåstien til Mellomkollen, få meter fra stedet han mistet livet på en jakttur sommeren 1849.

ÅSTEDET for Bernhard Herres død var kjentmannspost i perioden 2000-2002. Foto: JOHN SØGAARD

ernhard Herre fikk sin offisielle minneplate høsten 1999, i anledning 150-årsdagen for hans død. Året etter ble stedet gjort til kjentmannspost. Ikke et øyeblikk for tidlig, så klart. Herre kan med rette hevdes å vøre den første kjentmann i dagens betydning av ordet: Ikke lokalkjent beboer, men en turgåer som oppsøker steder i skogen som er ukjent for de fleste, og nøye gjør seg kjent med veien dertil. Han var pioner både som kjentmann, turgåer og forteller.

Mange har hørt historien om Bernhard Herre; om hans markavandringer, bokperlen «En Jægers erindringer» og hans mystiske og altfor tidlige bortgang. Det er færre kjenner alle hemmelighetene i Mellomkollen naturreservat, hvor det skjebnesvangre skuddet falt for drøyt 150 år siden. Om det var et vådeskudd eller hans egen vei ut av et ulykkelig liv, skal vi aldri få vite.

Når man fra Brekke i Maridalen lar seg sette over vannet, er man snart inne i de villeste fjelltrakter der på seks, åtte mil finnes omkring Christiania. Her er fjellene mere utstrakte og uveisomme enn noget annet sted, og hvor skogen avbrytes, hindrer sjøer og elver, urer og styrtninger gangen.
BERNHARD HERRE: Skovene

Herres bok, 1967-utg.

Selve posten sto plassert der ekspertene mener å stedfeste skuddet som drepte Herre, nede i en mørk, bratt skråning sydvest for selve Mellomkollen. 30 meter lenger opp i lia står også minneplaten. Her kan vi godt forestille oss at Herre måtte bruke begge hender for å komme seg opp, og at geværet kan ha glidd av skulderen hans og gått av, slik det står i mange beretninger om Herres liv og død. Vi kan også se for oss at han og de to jaktkameratene drev fra hverandre mens de jobbet seg oppover.

Det er i det hele tatt mye å tenke på her ved denne stemningsfulle plett og på en flott tur innover i terrenget Bernhard Herre satte så høyt.

Med Stein Botilsrud til minneplaten og videre i Maridalsalpene

MINNEPLATEN over Bernhard Herre ble satt opp i 1999.

Stien som passerer her starter nede ved Mobekken p-plass, hvor en skogsbilvei fører opp mot naturreservatet og de sagnomsuste Maridalsalpene. Etter et par kilometer kommer vi til branndammen hvor veien deler seg. Velger man den østlige sideveien, kan man klatre opp på Gaupekollen og nyte Maridalsalpenes aller flotteste utsikt.

Jeg fortsetter dog mot vest hvor skiltet viser vei til Mellomkollen og Tømte. Etter noen meter tar så blåstien inn i skogen og klatrer oppover i lia hvor fine utsyn venter. En snau kilometer før toppen dukker minneplaten opp, med posten nede i skråningen. Fortsetter man videre opp mot Mellomkollen, ligger utsiktspunktet og den gamle kjentmannsposten helt ute på kanten av stupet, rett syd for den lille myra som blåstien passerer. Her er utsikten riktig storslått, med hele Maridalen, byen og fjorden.
Enda mer utsikt venter den som fortsetter blåstien i retning Tømte. Da passeres først selve toppunktet med en gammel trevarde, før stien bryter i nordvestlig retning ned mot Tømte. Her åpner det seg enda et fabelaktig skue med hele Nordmarkas nordøstlige åspartier i fritt utsyn. Midt i mot ligger den iøyenfallende Glotjernskollen med gammel kjentmannspost, og enda lenger nord kjenninger som Eriksknarten, Hyttåsen og Karlshaugene.
Fra Mellomkollen fins et utall av muligheter for videre ekspedisjoner. Selve naturreservatet utforskes best ved å ta en avstikker i østlig retning, hvor stien som fører over til Gaupekollen er merket med diskret mørk blåmaling.
Et alternativ er å gjøre vendereis ved Tømte og gå de myteomspunne Tømtekleivene ned mot Skar, eller kanskje ta en avstikker ved Tømtekoiene utpå Raudløkkollen og fortsette stien ned mot Øyungskollen og Furumokollen til Skar. For øvrig de samme egner hvor Kjentmannsmerkets Venner avholdt en trivelig fellestur tidlig på høsten 2000.

Som man vil skjønne, var det i et ytterst fascinerende terreng Bernhard Herre endte sine dager i 1849. Her er det fortsatt villskapen som rår, med bratte urer, tunge vindfall, morkne graner og forbilledlige koller og knauser med vid utsikt i alle retninger.

MINNEPLATEN OVER BERNHARD HERRE
Post 33 i perioden 2000-2002
Geocache