Grasdalskollen krever sitt

GRASDALSKOLLEN krever litt av sine sjeldne gjester, for adkomsten er bratt. Her har det vært kjentmannspost flere ganger.

VILLMARK. Grasdalskollen sett fra Rankedalen, for anledningen med elg. Foto: VESLE-BERNHARD

 il Grasdalskollens knudrede skalle fører ingen vei og ingen skogsti; de betydningsløse fuglestier, som taper seg i det ville terreng, er alt vandreren har å holde seg til. Skritt for skritt må han eller hun kjempe seg til topps, fingrene må gripe om slibrige, forræderiske kampesteiner og halvråtne røtter der man, kanskje med sine siste krefter, haler seg opp over de mosegrønne klippehyller til toppen. Det er klokt å medbringe niste og godt med drikke til denne strabasiøse bestigning, og nyte den foran den praktfulle utsikt, som omsider belønner den iherdige vandrer.

PÅ POST. En viss Lillevold ved kjentmannsposten i klassisk utforming.

En eneste gang har jeg vært her oppe. Da støtte jeg på andre kjentmennesker, som viste seg å være Lillevoldene, som bestandig er på ferde i skogene og som siden er blitt mine gode venner.

GRASDALSKOLLEN
Kjentmannspost 24 i perioden 2014-2016. Også post i perioden 1994-96.
Kart: Oslo Nordmark. Start: Tverrsjøen (Bomvei til P)
Lillevolds turberetning i Kjentmenns forum

Speak Your Mind