Stakkars dem som sprada med Prada

SKOSLITEREN er en kjekk innfallsport fra nord til det Ramsåsens mektige platå. Fottøyet spiller en viss rolle: Legg igjen dine favoritt-Guccis hjemme.

Skomakerens drøm hever seg mot Ramsåsen.

avnet er knapt til å misforstå, og oppfordrer iallfall ikke til å vandre barbent over de skarpe stenblokker på denne steile vei til Ramsåsens vide flater og utsyn over Bærum, Kolsås og fjorden. Her er det som om de i egnen boende troll har klasket fallende kampesteiner fra dette markante fjell sammen til en grov, men effektiv trase opp på åsen rundt dens nordside. Veien er på dette punkt så bratt at man mest er opptatt av hvor

Den komplekse fundamentering av Skosliteren.

man setter støvlene ned, og det er således lett å overse hvorledes dette hundreårige anlegg er bygget, sten på sten, op de fryktingydende styrtninger ned mot den kalde, sorte Urselven, som på denne del av sin bane har skåret som et samuraisverd gjennom de forvitrende føtter av det veldige fjell. Dog er disse egne langtfra obskure, idet den sti som innlemmer Skosliteren fører videre til det kjente serveringssted Grønland, og det ligger an til interessante kombinasjons-rundtturer fra Skui, fra skytebanen nord for Ringiåsen eller fra Persbråten gård. På veien opp passerer vi for øvrig like under gravrøysene på Risfjellet, en annen velbrukt setting for kjentmannsposter.

Den nordvendte kjentmannspost.

Vandreren fornemmer her de glemte, oppdyrkede partier af det urbaniserte Bærum, hvor kreaturene ennu gresser uforstyrret på fløilsgrønne enge. Unnselige husmannsplasser lever side om side med de fere storgårder, og noen adskillig magrere plasser som er ved å falle sammen, og gir sine omgivelser en tidsmessig karakter med bilvrak, rådnende brakker og sammenstyrtede campingvogner. Selv velger jeg dog den vestligste tilnærmelse til Skosliterens strøk, og vandrer på den kullsorte muld gjennem dyster granskog i den evige skygge av det lange berg, kun et lite stenkast fra dets loddrette, brutale kontrafei. Her vandrer tanken fritt til de glade gymnasiedager, da man med letthet kravlet dit opp og lå i telt under nordlyset i de isnende vinternetter, og jeg undres, om jeg noengang påny vil hengi mig til den sorts eksersiser.

Speak Your Mind