DYREGRAVER I BØLGENMARKA tar oss til fordums fangstmetoder – og en for mange ukjent utkant av Krokskogen.
v bilistene på den skumle vei til Ringkollen har nok flere som vært på Bølgen og Moi enn i Bølgenmarka. Men så tar de kanskje ikke Kjentmannsmerket. Denne ukjente utkant av Krokskogen ligger nord og ves tfor veien. Slik jeg har oppdaget på mine vandringer henimot Hinghanghaug og Stigsrudåsen, kan de hinsides Ringkollen beliggende strøk by på avveksling fra egnens travle hyttestrøk og sportsbakker.
Bølgenmarka har sitt navn etter Ringeriksgården Bølgen, ikke langt unna nede i lavlandet. Gården hadde seter oppe i Stigsrudåsen, som tårner som en kjempemessig teaterkuliss bak den sjeldne vandrer som holder monolog i disse fjerne strøk. Den kjentmannspost som friluftsorganisasjonene i sin bunnløse visdom har satt opp her ytterst mot de vakre hellinger til Ringerike og Hønefoss, er viet de stedlige dyregraver. Denne fangstmetode fra fjerne tusenår hadde i hvert fall en smule mer sportsmanship over seg enn den avskyting som i dag gjøres med kikkertsikte. Jaktlaget grov først et dugelig hull i jorden, hvoretter man oppsporet et dyr som man så jaget mot den ventende grop. Når dyret ramlet nedi, kunne man så i ro og mak stene eller stikke det ihjel ovenfra, og siden spise det opp.
Kjentmannsposten sto ved en av de best bevarte groper eller graver, og håndbokens beskrivelse av veien hertil er ualminnelig presis. Men ord kan knapt beskrive de perspektiver vandreren her får over Ringerike og Hønefoss, med Gaustatoppen, Norefjell og den øvrige fjellheim lenger bak. Den omfattende hogst som her er drevet gir landskapet og utsikten et uttrykk mange kanhende vil gjenkjenne fra Gjørudshaugen.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.