BARLINDHØGDA ligger flott til i kjeden av åser som skyter opp fra Hakkloas østbredde.
MARKASOMMER beundret fra Barlindhøgda, med utsikt mot Hakkloa. Foto: VESLE-BERNHARD
e ukjente landskaper som reiser seg nord for Helgeren og øst for Hakkloa er Barlindhøgda vel verd et besøk, året rundt. Sommer som vinter er dens vide platå så godt som mennesketomt. Terrenget er lettgått når man først er kommet opp. Sist kom jeg her forbi med kleggen surrende rundt hodet en kvelende varm sommerdag, etter en ulendt oppstgning fra den lille vei som går rundt åsens sydlige fot og ned i Sandviksdalen.
Mange tror det var der Bernhard Herre overnattet i «den elendigste menneskebolig jeg hadde sett». Sikkert er det i hvert fall at Marianne Jøranlid traff spikeren på hodet da hun i en artikkel i Snø og Ski høsten 2000 døpte disse strøk «Bernhard Herres vei». I disse åser jaktet han ofte, og fra Barlindhøgda er det kort vei til andre storheter som Fjelaleiken og Hakklomana i sør, og Storhaugen i nord.
TOPPEN med restene av det trigonometriske tårn.
Barlindhøgda har to topper. Den østligste og høyeste er på 524 høydemeter, men tretårnet som markerer det trigonometriske punkt har falt ned, og ungfuruer omgir det som tause vitner. Utsikten er i det hele tatt ikke all verdens herfra, men man ser i hvert fall godt utover platået med dets små myrer og den vestlige topp på 498 meter. Og herfra er utsikten over Hakkloa fenomenal: Jeg ser like ned på den store Sauøya hvor jeg på kanoturer har brukt en av markas beste leirplasser. Lenger unna ser jeg landsbyen rundt Vest-Hakkloa og deler av Sandungen. Midt imot troner Kikutmassivet i all sin prakt.
Herfra kan vandreren ta seg nordover langs betydningsløse fuglestier mot Storhaugen, eller ned lia til Sandviksputten og videre sørover over Fjelaleiken, som Bernhard kalte Falkenberget.
BARLINDHØGDA
Post 27 i perioden 2022-2024. Også kjentmannspost på 80-tallet (blå kort)
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.