Penselens strøk

MALESTEINEN ved Kleivstua var standplass for kunstnere som ønsket å feste Krokkeliva til lerretet. 

PERSPEKTIV fra Malersteinen nesten øverst i Krokkleiva. Foto: LEIF ZETLITZ

rokkleiva snakker vi om, men når går vi den vel opp eller ned? Sjelden eller aldri. En dunkel januardag jeg sto den ned på ski, var første og siste gang. Men kleiva er full av attraksjoner, merket med skilt og informasjon. Et slikt sted er Malersteinen, der flere kunstnere tolket utsikten ned gjennom kleiva til Tyrifjorden og Ringerike.

SCENISK. Krokkleiva, malt av Thomas Fearnley, pryder 1997-utgaven av Herres bok.

Blant dem var Thomas Fearnley – og bildet han malte i 1836 pryder det omslaget på 1997-utgaven av Bernhard Herres «En Jegers Erindringer».

Før i tiden kunne man sveve opp Krokkleiva – tidligst i stolheis, og siden i den berømte tønneheisen. Den falt ned for lenge siden, og når skal eierne av hotellene på Kleivstua og Sundvolden restaurere den til heder og verdighet igjen? Noen av tønnene står fremdeles i en krok utenfor Kleivstua, som i sin tid gjorde god morgenbusiness på stivfrosne skiløpere som kom opp med heisen og måtte inn og tines opp med varm drikke. Herfra er det en trivelig tur over til Nordseter, der Bernhard Herre ble inspirert til å skrive sine kanskje viktigste linjer. Den andre veien ligger Nordkleiva med sitt berømte slagsted der svenskenes invasjonsstyrke fikk litt å tenke på.

Bernhard Herre skrev om dette strøket i sin fortelling «Krokkleven» – og han kjente dem visst godt. – Jeg hadde vel vært her hundrede ganger, skryter han et sted. Men malerne heromkring hadde Bernhard Herre ikke mye til overs for, noe han viser i den eneste kjente kunstkritikk han etterlot seg.

En maler kan kun gjengi oss Krokkleven halvt, han kan holde den i den heldigste belysning og si: «Således er den et øyeblikk», og vi tror gjerne at denne skygge og dette lys har hvilt over landskapet i det nu, som han grep; og vi må nøyes hermed; men hine ustadige reflekser, der her gjør partiene tusenfold mer tiltrekkende, – dette spill kan maleren ikke gjengi. Jeg har sett mangfoldige malerier over Krokkleven, men ikke ett der kan gjøre fordring på synderlig oppmerksomhet. Kun fjellets steile vegger, med sine granskoger, bekkene, den støvede vei, hvori enten en bonde rir sin hest eller en herre kjører en dame – har maleren kunnet oppfatte.

TURISTER. Christian Reusch med en ung innehaver av kjentmannsmerket, Henrik på ett år, ved Malersteinen 17. mai 2003. Foto: MARIANNE REUSCH

MALESTEINEN I KROKKLEIVA
Post 15 i perioden 2002-2004
Kleivstua

 

Speak Your Mind