ELGTJERN i Sørmarka er lite og unnselig, men turen dit går gjennom storvakkert terreng.
mukke Elgtjern er så lite, at man nesten trenger forstørrelsesglass for å få øye på det, der det presser seg inn mellom de trange landskaper udi Sørmarken.
Den dag jeg sist vandret hit, var novemberhimmelen så mørk at det var som om Lucifer hadde trukket sin mørke kappe over den. Bruset av den fuktige, sterke vind gjennom trærnes kroner var som å høre havets tyngste bølger slå mot land.
Det er på slike dager man ofte skotter opp i fall tunge grener kommer styrtende morderisk ned. Uansett må man holde seg i åpent lende fordi det under trærnes grener er så mørkt at man ikke kan lese kartet.
Men uansett vær er marsjen til det lille Elgtjern en ren nytelse, på noen av de vakreste stier jeg har sett. Her vandrer jeg i storgranens katedral det ene øyeblikk, og på de lyse furukoller det neste. De smale, lave skar på denne rute gir turen sitt eget preg. Det lille tjern ligger ned bakken fra en gammel rød hytte langs den merkede sti, og det eneste jeg savnet der, var et glimt av dyret som har gitt tjernet sitt navn.
Hvorfor heter Elgtjern som det gjør? Kommer skogens konge hit for å drikke? Har det form som en elg, et elghode, eller et gevir? Eller kanskje noen så en elg her en gang? Herom kan vi nok kun spekulere.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.