MIDTSKOGGRANA er blant Krokskogens og Oslomarkenes mest berømte stortrær. Her ved Midtskogen fornemmer vi også Bernhard Herres historiske nærvær, eller kanskje fravær: Midtskogen likte han dårlig.
HØYT rager Midtskoggranen, og ser ned på Midtskogen, som Bernhard Herre likte dårlig. Foto: VESLE-BERNHARD
nder de tunge, lange grener som omslutter dette monstrum av en granlegg er det kanhende som under stakken på en av de meget fryktede trollkjerringer som bebor denne del av Krokskogen. Eller snarere som en katedral som innvendig er tapetsert med sebraskinn når den nye sne legger seg på de sterke, mørke grener. Som i den mystiske Mirkwood fra eventyret «Lord of the Rings» er det lett å bli en smule omtåket av pussige innfall når man drister seg inn i den berusende dunkelhet som hersker under slike veldige trær. Ved denne granlegg, hvis omkrets er intet mindre enn 3,7 meter, kan man lett få den ide at Midtskoggranen fra sitt såsted kun ti meter fra Kongeveien har bivånet flyktninger fra Svartedauden, reformasjonstidens reisende biskoper, og i alle fall svenskenes flyktende armeer på Karl XII’s tid.
TETT ved Midtskoggranens omfangsrike stamme.
PLASS. Midtskogen gård omkring 1999.
Men når sant skal sies er denne veldige gran kun omkring 130 år gammel, og dens forvokste karakter skyldes kanhende gode gener og fett jordsmonn gjødslet av dyrene på Midtskogen gård. Dette tre strekket sig dermed for første gang mot solen engang mellom åpningen av landets første jernbane og stiftelsen av partiet Venstre. Dengang nazistene fakket norske motstandsmenn på Frøshaug litt lenger nord i veien og førte dem til byen for å pines og henrettes, var Midtskoggranen et taust og bedrøvet vitne.
Dette skal være den største gran i Hole, Ringerike og Bærum. Dens masse er ifølge informasjonstavlen på stedet 25 ganger gjennomsnittet for gran i denne egn, selv om den bare er 30 meter. Det er først under dens tunge grener, som kan løftes til side på nordflanken, at man til fulle erfarer dens velde.
Den post som kjentmannskomiteen i sin visdom plasserte her, sto ved veien 100 meter sør for gården.
Er her ikke vakrere, enn på andre setre?» «Jo, du har rett, mitt barn», sa jeg, «her er smukkere og bedre enn noget annet sted.» «Ja», sa hun, «for her kan jeg se den hvite, vakre Midtskogbygning.» «Herregud,» tenkte jeg, «hvor du er nøysom med smukke bygninger.» Hvilken jeger kjenner ikke denne simple plass, som ligger midt på Krokskogen. Aftenens deilighet lå omkring henne, og hun så den ikke; men Midtskogplassen dannet et lysere punkt i landskapet, og kun på dette parti hadde hennes lyse øyne dvelet, når hun i de lange ensomme dager voktet sine kreaturer.
MIDTSKOGGRANA
Post 11 i perioden 1996-98.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.