dag skal vi ENDELIG komme i mål på vår lengre enn lange tur gjennom
Marka. På selve finaledagen skal vi forsøke å finne en litt ekstra hyggelig
trasé. Det går ingen merkede skiløyper forbi dagens startsted. Vi innleder
derfor med en vill og spennende utforkjøring nordvestover og ned til
Bjørnedelet som var kjentmannspost
i perioden 2000-2002. Se
en video På denne
festdagen tar vi med oss så mange godbiter som mulig, og må da selvfølgelig
gå sydvest opp på "fruktkollen", Appelsinhaugen,
som er på vår topp-fem liste over forhåpentlig kommende kjentmannsposter.
Løypekrysset rett vest var kjentmannspost på Glåmene
i perioden 1990-92. Den klassiske 5-milsløypa på to runder á 25 kilometer
hadde vendepunkt her, og stedet var et svært populært overnattingssted
utendørs for ivrige tilskuere.
Vi følger "inngående femmilstrasé" til Blankvannsbråten. På denne plassen
finner man blant annet Markas eldste hus, angivelig fra 1700-tallet.
Oppsitteren her fikk på siste halvdel av 1990-tallet gjennom et rettslig
skjønn adgang til å løse ut plassen fra Løvenskiold for drøye kr. 700
000,- (landbrukstakst), men av forskjellige grunner ble ikke dette noe
av. Plassen tilhører derfor fortsatt Løvenskiold.
Vi tar oss ned på vannet, og mot syd inn i et lite naturreservat. Her
var det kjentmannspost i perioden 1990-92. (Karusputten). Vi tar oss
tilbake til Holmenkollmarsj-traseen i øst, og opp de bratte Slakterkleivene,
hvor utallige skitupper har gått ut av tiden. Her var det kjentmannspost
i perioden 1996-98.
Videre følger vi skiløype i sydøstlig retning og møter den gamle 5-milsløypa
igjen. Denne følger vi over Gullmyra (ikke navngitt på kartet) her
var medaljene som regel allerede fordelt da løperne kom på andre runde
og videre sydover.
Nå
kunne vi svingt oppom og tatt en bolle på Skiforeningens første hytte
i Nordmarka, Skjennungstua, men i stedet legger vi kursen sydvest over
vannet forbi en av de klassiske hoppbakkene
fra tidlig 1900-tallet. Her var det kjentmannsfest i forbindelse med
heftet for perioden 1998-2000.
Vi er nå ikke mer enn en drøy kilometer fra det endelige turmålet, som
ligger mot sydvest. Det kan passe fint med en rast på Tryvannstua. Tømmeret
i veggene på den eldste delen av kafeteriaen er fra stormene som raste
i området i 1929 og 1930, og meide ned NESTEN alle trærne i området.
Gå inn i peisestuen og se hvilke dimensjoner disse trærne hadde! I Marka
er det trolig bare veggene i Den Norske Turistforenings nyeste Tømtehytte
i Maridalsalpene som kan måle seg med
dette.
En siste severdighet er vi nødt til å få med oss før vi runder av det
hele. Riktig nok blir det en omvei til det endelige turmålet, men det
får vi tåle. Utsiktsplattformen i Tryvannstårnet stenges for godt
for publikum 31. desember 2004. Vi må opp en siste gang og nyte
det fantastiske rundskuet!
Så er det bare nedover til mål. Vi kan for eksempel kjøre på ski eller
ake ned Tårnbakken, følge lysløypa, eller gå langs en av de mange umerkede
stiene som er i dette området. Julekurven henger i et tre 10 meter (omtrentg)
sydøst for denne severdigheten vi har jobbet så hardt og lenge for å
komme frem til.
På baksiden av
julekurven står det en kode som kan sendes til julekalender@kjentmannsmerket.org . Da blir du med i trekningen
av to Marka-inspirerte forundringspakker.
Posten henger ute
til og med 6. januar 2005. Frist for innsendelse av koden er 10. januar
2005 kl. 12.00.