dag skal vi ENDELIG komme i mål på vår lengre enn lange tur gjennom Marka. På selve finaledagen skal vi forsøke å finne en litt ekstra hyggelig trasé. Det går ingen merkede skiløyper forbi dagens startsted. Vi innleder derfor med en vill og spennende utforkjøring nordvestover og ned til Bjørnedelet som var kjentmannspost i perioden 2000-2002. Se en video
På denne festdagen tar vi med oss så mange godbiter som mulig, og må da selvfølgelig gå sydvest opp på "fruktkollen", Appelsinhaugen, som er på vår topp-fem liste over forhåpentlig kommende kjentmannsposter. Løypekrysset rett vest var kjentmannspost på Glåmene i perioden 1990-92. Den klassiske 5-milsløypa på to runder á 25 kilometer hadde vendepunkt her, og stedet var et svært populært overnattingssted utendørs for ivrige tilskuere.
Vi følger "inngående femmilstrasé" til Blankvannsbråten. På denne plassen finner man blant annet Markas eldste hus, angivelig fra 1700-tallet. Oppsitteren her fikk på siste halvdel av 1990-tallet gjennom et rettslig skjønn adgang til å løse ut plassen fra Løvenskiold for drøye kr. 700 000,- (landbrukstakst), men av forskjellige grunner ble ikke dette noe av. Plassen tilhører derfor fortsatt Løvenskiold.
Vi tar oss ned på vannet, og mot syd inn i et lite naturreservat. Her var det kjentmannspost i perioden 1990-92. (Karusputten). Vi tar oss tilbake til Holmenkollmarsj-traseen i øst, og opp de bratte Slakterkleivene, hvor utallige skitupper har gått ut av tiden. Her var det kjentmannspost i perioden 1996-98.
Videre følger vi skiløype i sydøstlig retning og møter den gamle 5-milsløypa igjen. Denne følger vi over Gullmyra (ikke navngitt på kartet) ­ her var medaljene som regel allerede fordelt da løperne kom på andre runde ­ og videre sydover.

Nå kunne vi svingt oppom og tatt en bolle på Skiforeningens første hytte i Nordmarka, Skjennungstua, men i stedet legger vi kursen sydvest over vannet forbi en av de klassiske hoppbakkene fra tidlig 1900-tallet. Her var det kjentmannsfest i forbindelse med heftet for perioden 1998-2000.
Vi er nå ikke mer enn en drøy kilometer fra det endelige turmålet, som ligger mot sydvest. Det kan passe fint med en rast på Tryvannstua. Tømmeret i veggene på den eldste delen av kafeteriaen er fra stormene som raste i området i 1929 og 1930, og meide ned NESTEN alle trærne i området. Gå inn i peisestuen og se hvilke dimensjoner disse trærne hadde! I Marka er det trolig bare veggene i Den Norske Turistforenings nyeste Tømtehytte i Maridalsalpene som kan måle seg med dette.
En siste severdighet er vi nødt til å få med oss før vi runder av det hele. Riktig nok blir det en omvei til det endelige turmålet, men det får vi tåle. Utsiktsplattformen i Tryvannstårnet stenges for godt for publikum 31. desember 2004. Vi må opp en siste gang og nyte det fantastiske rundskuet!
Så er det bare nedover til mål. Vi kan for eksempel kjøre på ski eller ake ned Tårnbakken, følge lysløypa, eller gå langs en av de mange umerkede stiene som er i dette området. Julekurven henger i et tre 10 meter (omtrentg) sydøst for denne severdigheten vi har jobbet så hardt og lenge for å komme frem til.

På baksiden av julekurven står det en kode som kan sendes til julekalender@kjentmannsmerket.org . Da blir du med i trekningen av to Marka-inspirerte forundringspakker.

Posten henger ute til og med 6. januar 2005. Frist for innsendelse av koden er 10. januar 2005 kl. 12.00.

Dagens hint: Det endelige turmålet har mer til felles med post nr. 11 (1996-98), post nr. 25 (1998-2000), post nr. 22 og 41 (2000-2002) og post nr. 43 (2002-2004), enn med post nr. 2 (1992-94), post nr. 5 og 33 (1994-96), post nr. 38 (1998-2000), post nr. 3 (2002-2004) og post nr. 16 (2004-2006). Takk for følget og godt nyttår til alle!

Tilbake til kalender-forsiden Skriv i gjesteboka, da vel

Nordmarka | Krokskogen | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Vestmarka
Lillomarka | Østmarka | Gjengrodde stier | Bokkafe | Postkort | Linker