agen starter med en kort skitur til kjentmannspost 27 fra perioden 2002-2004. Deretter skal vi igjen bort fra stier og løyper og i sydvestlig retning opp i høyden til åspartiet som rager høyere enn 500 moh.
På trig. punktet 454 moh syd på dette høydedraget står fremdeles det fine trekanttårnet og markerer toppen. Hit opp har ennå ingen kjentmannspost funnet veien. Vi karrer oss ned i vest til demningen som var kjentmannspost i perioden 1994-1996.

Så går vi opp på kollen – eller kollene – i vest som har fått navn etter det tidspunktet på dagen solen skinner på dem. En verdig kandidat til fremtidig kjentmannspost er toppen her! Vi går ned og tar lunsj på Skiforeningens flaggskip.
Så bærer det ut – og opp – igjen. Utsiktspunktet på 611 moh er et meget godt turtips også i virkeligheten! Her var det kjentmannpost i perioden 1994-1996 og kanskje kommer den igjen som repetisjonspost en gang?

Litt lenger vest, der det var kjentmannspost i perioden 2002-2004 er det nå bare minnene igjen. Men heldigvis er det ikke uoverkommelig langt bort (i hvert fall på kartet) til post nr. 28 for den perioden vi nå er inne i. Her befinner seg også en severdighet i form av et gammelt postoppslag fra slutten av 1970-tallet.

Videre følger vi skiløypa drøye to kilometer sydover, deretter fylkesgrensen vestover til vi kommer opp på et åsparti som har samme navn som den typen residens vi overnattet i den 1. desember. Her må vi selvfølgelig oppom post nr. 16 fra perioden 1990-1992, før vi drar bort til post nr. 17 fra perioden 2002-2004 og går motsatt vei av det 50-kilometersløperne i sin tid gjorde her.
Det leder oss til post 18 fra perioden 2002-2004 og deretter videre til plassen Ågårdslien som ikke finnes lengre, og som dessuten er vanlig kjent under et annet navn.
Vi klatrer opp på åsen i nord til 532 moh og tar oss videre frem til post nr. 28 fra perioden 2000-2002. Ned til nærmeste vann i sydøst og den flotte skiløypa først nordover og så vestover.
Vi ender dagen i området som er omhandlet i en Høyesterettsdom fra 1905. Detaljene skal vi ikke fordype oss i her. Men tvisten mellom ”skoveieren” og en ”gaardbruger” berørte blant annet et skjøte fra 1700-tallet.
Her er en liten smakebit fra dommen:

Af Gaarden Gullerud i Hougs Annex til Norderhov solgte den daværende Eier Amtmand Christan Pettersen ved Skjøder af 1769 3/4 Parter til Christian Madsen og 1/4 Part til Ole Thoresen; i begge Skjøder heder det, at Handelen medfølger forholdsvis Sæterret paa Sporen.

Vi skal til stedet Sporen, eller …… som man sier i dag. Overnattingen tar vi på en allment tilgjengelig hytte en snau kilometer nord for det store vannet her.

Ledetråd: Navnet på det endelige turmålet inneholder betegnelsen på en stor landbruksbygning.

Tilbake til kalender-forsiden