agens tur starter i sydøstlig retning og første mål er kombinert kjentmannspost og topptur. Her tror jeg ikke man kan kalle seg ordentlig kjent før man har tilnærmet seg åsen fra minst en tre, fire forskjellige innfallsvinkler. For øvrig var desserten hjemme hos oss på julaften i fjor basert på gule, søte bære med opphav i disse traktene.
Fra toppen skal vi halvannen kilometers vei sydvest til et stort vann og nærmere bestemt en hytte med helgeservering. Herfra starter vi en dagstur som leder til en oppgave som må løses for å klare morgendagens tur
Fra hytta følger vi strandkanten nord-vest-og syd til en gård. Deretter syd til løypekryss hvor fem løyper møtes, og videre syd til neste løypekryss. Herfra nordvest til en dal oppkalt etter småfe, vest forbi en seter og frem til en sjø. Langs bredden av sjøen til skiløype som går ut i sydøst. Forbi en liten putt til en setervoll omhandlet i en av Roy Jacobsens mest kjente romaner. Videre langs løypa sydøstover (her kan det passe godt å ta en liten avstikker til post nr. 27 fra perioden 1992-1994).
Post nr. 22 fra perioden 1996-1998 passeres, før vi kommer til et stort vann og gården som ligger ved den nordlige bredden her. Det blir en rast på hytta som har overtatt som serveringssted her, før vi igjen dreier nordover og følger skiløypa mot nordøst forbi veikrysset på Snøploghøgda som også var julekalenderpost i fjor, og videre nord til demningen på sydøstsiden av stort vann. Derfra nord til vi kommer til veien som følges tilbake til hytta der vi startet.
Hvis du studerer dagens løype, kan skisporet – litt velvillig tolket – minne om en figur som symboliserer en slags sinnssteming…? Figuren har også samme navn som ett av kroppens organer. Vi tar inn på hytta for natten, mens vi tenker over dette. Flere opplysninger i morgen.

Ledetråd: Det endelige turmålet ligger nord for den 60. breddegrad.

Tilbake til kalender-forsiden