Beste hr. Herre Hva gjør en ikke for å finne Kjentmannsposter?? Opp klokken 06.30 frivillig på en lørdag tidlig i desember, og jeg som ikke er noen morgenfugl! Vel, siden jeg er en pyse til å kjøre bil ble det offentlig transport. Buss Hosle-Jernbanetorget, tog til Hauketo og buss videre til Gjedsjø.
Jeg har vært en gang tidligere i Sørmarka da Mjærskogkollen og Høgesset ble nedlagt. Det jeg husket fra den gangen var at naturen var praktfull; mye svaberg, reinlav, røsslyng og glissen furuskog. Det var svaert vakkert over Høgesset den gang - på sommerstid.
Denne gangten var det ikke mye som syntes av skogbunnen. Faktisk var det mer snø her ute enn hva det er hjemme på Hosle. Det var tungt beinføre, snø, mye vann og gjørmehull som vi ikke så før støvlen satt fast og jeg sto der i strømpelesten....
Ut på dagen begynte det å regne også. Vaeret var langt fra det beste, men etter rundt 2 timer sto vi omsider ved posten på Orremåsan, og da var det to Kjentmannsjegere som var glade. Det bar samme veien
tilbake, buss-tog-buss. Det var godt å komme heim til en varm dusj, og så var det å fylle vaskemaskinen med møkkete turklær.
Etter å ha satt til livs en middag som var en skogskar verdig, følte jeg et utrolig velvaere og
etter en god natts søvn, tok jeg skiene fatt på søndag.Det ble årets første skitur i tett tåke, Østernvann, Abbortjern, Triungvann.
Skogen så ut som et Julekort. Jeg var overrasket over at det var så mye snø innover,
og i løypa var det god plass.
Når det ikke finnes en snøflekk i byen, har man vondt for å tro at det er såpass mye snø og fint skiføre ikke lenger unna.
