| EN FIN
TUR, JA! 19. august 2001 opprant endelig Kjentmannsmerkets
Venners sykkeltur "Romeriksåsene på langs".
Seremonimester var dr. Eilf Eggen.Forsamlingen
møttes klokken 0915 ved Tæruddalen P-plass nær
Skedsmokorset. Takket være dr. Eggens visjonære planlegging
var logistikken ikke bare på plass, men også justert
til siste minutt i henhold til det endelige deltagerantall.I alt
fire heldige syklister ble således fraktet på kompetent
vis av fr. Brit Eggen til Bjørgesæter, hvor avsløringen
av Romeriksåsenes innerste hemmeligheter begynte.
Styringsdokument
for operasjonen var dr. Eggens operasjonelle kompendium. Dette
dokument inneholdt all tilgjengelig dokumentasjon av operasjonens
mål, hentet fra både Kjentmannsmerkets relevante
håndbøker og Bernhard Herres hjemmeside, med tilhørende
vignetter. Etter noe diskusjon vedtok forsamlingen å dra
først til post nr, 36, Vrangen.
Denne vakre sjø er for tiden nedtappet idet den østre
demningen repareres. Ekspedisjonen fikk dermed et glimt av Vrangens
opprinnelige konturer, beskrevet av Johannes Dahl omkring 1870
som «grått av elde», med «tørre,
harde omgivelser hvor lange, slakke flaberg skyver seg ned mot
storsteinete, golde strandkanter».
Dessverre oppsto
allerede her omfattende problemer med Morten Eriksens sykkelslange,
som etter hvert førte til at Eriksen-delegasjonens to
representanter måtte bryte. Men først besøkte
alle post nr. 37 fra 1994-96, «Foss mellom Lauvtangen
og Damsortungen» og inntok deretter lunsj ved sistnevntes
sørbredde med utsikt til fossen. De av hr. Eggen medbrakte
boller, og hans på stedet tilberedte turkaffe, satte en
ekstra spiss på anledningen. Hertil innløp også et hilsningstelegram fra representanten Stenstad, som varopptatt
på annet hold.
Før forsamlingen
skilte lag ved Hakkim, uttrykte Kjentmannsmerkets venners grunnlegger,
hr. Møst, spesiell tilfredshet over hr. Henriks nærvær.
Med sine 13 år er han den klart yngste deltager på bevegelsens
arrangementer hittil, hvor gjennomsnittsalderen har vært forferdelig mye høyere.
Eriksen-delegasjonen
tok seg deretter ned til Ås gård ogvidere til Hakadal.
Der traff de en hyggelig syklist som både hadde reserveslange
i sekken og lyst til å hjelpe. Dette satte dem i stand
til å sykle til Slattum og tilbake til Skedsmokorset.
Les
deres egen beretning i Kjentmenns Forum!
Resten av ekspedisjonen fortsatte
deretter til post nr 37, Sætertjernet, som blinket
kongeblått i den tidlige ettermiddagssol. Deretter ventet
et sjokk på Kirkebyvangen, post i perioden 1996-98,
der safari-arrangøren som benytter denne gamle plass
har snauhugget et stort område og reist omkring 15 telt.
Opprørt hastet man videre til lystigere omgivelser ved
post nr. 39, «Klopp over Smagjermenningen».
Her var det ikke bare mange andre turgåere i alle aldre,
dr. Eggen demonstrerte også luftsyklingens edle kunst
i et dristig sprang fra stedets imponerende 32 meter lange bro.
Derfra ga
Eggen uttrykket «sykkelsti» ny mening med å
lede delegasjonen gjennom terrenget over til Gjerdrumsgjermenningen,
post 31 i perioden 1992-94. Her er det diskret og vakkert bygget
ut med flere elegante broer og klopper, samt en huk fra Gjerdrum
Jeger og Fiskeforening - alt i en tankevekkende kontrast til
de herjinger vi hadde bivånet på Kirkebyvangen.
Siste stopp var Myrgruvefossen,
post fra 1990. Herfra vedtok forsamlingen å ta benveien
tilbake til sivilisasjonen, da det var blitt meget langt på
dag.
Før de skilte lag ved Tærud sendte representantene
Møst og Eggen ut en felles erklæring der de slår
fast at det hadde vært en meget fin tur, men at det er
synd ikke flere kunne delta og dele de sterke inntrykk den hadde
gitt.
Referat:
Morten Møst
|
 Dagens
tekst. Eilif Eggen
med det banebrytende operasjonskompendium til glede for ekspedisjonens
deltagere
På post.
Den
trange vik av Vrangen ved posten.
Rast.
Eggen
koker godværskaffe - syv oppkok .
 Auda.
Hektisk lapping
- men forgjeves.
 Kjentmann.
Dr. Eggen ved Sætertjernet.
Rasert.
To kulturer møtes
ved Kirkebyvangen.
Easy
Reidar. Hr.
Møst ved Smalgjermenningen.
 Kommandobro.
Eggen ved Gjerdrumsgjermenningen.
|
