With the Mortens. Initiativtager Eilif Eggen flankert av Eriksen og
Møst ved Vrangen kjentmannspost. Foto: HENRIK ERIKSEN

N FIN TUR, JA! 19. august 2001 opprant endelig Kjentmannsmerkets Venners sykkeltur "Romeriksåsene på langs". Seremonimester var dr. Eilf Eggen.Forsamlingen møttes klokken 0915 ved Tæruddalen P-plass nær Skedsmokorset. Takket være dr. Eggens visjonære planlegging var logistikken ikke bare på plass, men også justert til siste minutt i henhold til det endelige deltagerantall. I alt fire heldige syklister ble således fraktet på kompetent vis av fr. Brit Eggen til Bjørgesæter, hvor avsløringen av Romeriksåsenes innerste hemmeligheter begynte.

Dagens tekst. Ved kjentmannsposten på Vrangen; Eilif Eggen leser dagens tekst fra
sitt banebrytende operasjonelle kompendium til glede for ekspedisjonens deltagere.

Styringsdokument for operasjonen var dr. Eggens operasjonelle kompendium. Dette dokument inneholdt all tilgjengelig dokumentasjon av operasjonens mål, hentet fra både Kjentmannsmerkets relevante håndbøker og Bernhard Herres hjemmeside, med tilhørende vignetter. Etter noe diskusjon vedtok forsamlingen å dra først til post nr, 36, Vrangen.
Denne vakre sjø er for tiden nedtappet idet den østre demningen repareres. Ekspedisjonen fikk dermed et glimt av Vrangens opprinnelige konturer, beskrevet av Johannes Dahl omkring 1870 som «grått av elde», med «tørre, harde omgivelser hvor lange, slakke flaberg skyver seg ned mot storsteinete, golde strandkanter».

Slanger i paradis: En kjedelig punktering, Romeriksåsenes nye stemme fra oven.

Pause. En trivelig lunsj ved Damsortungen, og det uunngåelige oppbrudd i ettermiddagssol.

Dessverre oppsto allerede her omfattende problemer med Morten Eriksens sykkelslange, som etter hvert førte til at Eriksen-delegasjonens to representanter måtte bryte. Men først besøkte alle post nr. 37 fra 1994-96, «Foss mellom Lauvtangen og Damsortungen» og inntok deretter lunsj ved sistnevntes sørbredde med utsikt til fossen. De av hr. Eggen medbrakte boller, og hans på stedet tilberedte turkaffe, satte en ekstra spiss på anledningen. Hertil innløp også et hilsningstelegram fra representanten Stenstad, som varopptatt på annet hold.Før forsamlingen skilte lag ved Hakkim, uttrykte Kjentmannsmerkets venners grunnlegger, hr. Møst, spesiell tilfredshet over hr. Henriks nærvær. Med sine 13 år er han den klart yngste deltager på bevegelsens arrangementer hittil, hvor gjennomsnittsalderen har vært forferdelig mye høyere.
Eriksen-delegasjonen tok seg deretter ned til Ås gård ogvidere til Hakadal. Der traff de en hyggelig syklist som både hadde reserveslange i sekken og lyst til å hjelpe. Dette satt dem i stand til å sykle til Slattum og tilbake til Skedsmokorset. Les deres egen beretning i Kjentmenns Forum!

Kontraster: Lutter idyll ved Sætertjern, og det motsatte ved Kirkebyvangen der safarifolket herjer.

Resten av ekspedisjonen fortsatte deretter til post nr 37, Sætertjernet, som blinket kongeblått i den tidlige ettermiddagssol. Deretter ventet et sjokk på Kirkebyvangen, post i perioden 1996-98, der safari-arrangøren som benytter denne gamle plass har snauhugget et stort område og reist omkring 15 telt. Opprørt hastet man videre til lystigere omgivelser ved post nr. 39, «Klopp over Smagjermenningen». Her var det ikke bare mange andre turgåere i alle aldre, dr. Eggen demonstrerte også luftsyklingens edle kunst i et dristig sprang fra stedets imponerende 32 meter lange bro.

Easy Reidar. Hr. Møst ved Smalgjermenningen. Hr. Eggen ved Gjerdrumsgjermenningen.

Derfra ga Eggen uttrykket «sykkelsti» ny mening med å lede delegasjonen gjennom terrenget over til Gjerdrumsgjermenningen, post 31 i perioden 1992-94. Her er det diskret og vakkert bygget ut med flere elegante broer og klopper, samt en huk fra Gjerdrum Jeger og Fiskeforening - alt i en tankevekkende kontrast til de herjinger vi hadde bivånet på Kirkebyvangen.
Siste stopp var Myrgruvefossen, post fra 1990. Herfra vedtok forsamlingen å ta benveien tilbake til sivilisasjonen, da det var blitt meget langt på dag.
Før de skilte lag ved Tærud sendte representantene Møst og Eggen ut en felles erklæring der de slår fast at det hadde vært en meget fin tur, men at det er synd ikke flere kunne delta og dele de sterke inntrykk den hadde gitt.
Referat: Morten Møst

En annen versjon av denne siden