"Hvad er dette for en Bæk?" spurgte jeg, da vi vel vare komne over det skummende og brusende Vandløb. "Aa, vi kalde den Aurkjernsbækken, svarede Tømmerhuggeren.
ure eller ørret er det ingen mangel på i Oslomarkene,
og heller ikke på steder der har fått sitt navn etter
denne edle fisk med den sølvblanke buk og fete røde
kjøtt. Kjentmannspostene er jo for tiden den reneste fiskestim,
med Åborbekken i Bærumsmarka, Ørfiske (tidligere kalt Ørretfiske) i Nordmarka,
Aurevann i Lillomarka og i Krokskogen
det smukke Auretjern.
"Aurkjernsbekken" som Bernhard Herre krysser
sammen med tømmerhuggeren i fortellingen "I
Nordmarken" er nok ikke den samme vi treffer på
denne tur mellom Sollihøgda og Sørseteren. Men den
smale bekk fra demningen nord i Aurevann er nok like mørk
og stri, og spesielt på en kald vinterdag ønsker
vi ikke nærkontakt med dens kolde dråper. Det er den
langstrakte demning og dets lille lukehus som er kjentmenneskenes
attraksjon. Men et oppslag på lukehuset fra Sollihøgda
Jeger- og Fiskerforening forteller at vannet også lever
opp til sitt navn. Fangst herfra kan rapporteres med tanke på
premiering - så lenge for eksempel ørreten er mer
enn 400 gram, og de stedlige gjedder over 2,5 kilo.
Dette er en meget enkel kjentmannspost, kun et stenkast fra hovedløypa
til Sørseter. På veien fra Sollihøgda krysser
man Thomas Fearnley's svenskevei,
som var kjentmannspost fra 1998 til 2000. Aurtjernsbekken vil
man for øvrig også støte på hvis man
på returen velger den mer østlige rute, som jeg personlig
langt foretrekker på grunn av dets private karakter, harmoniske
landskaper, og idelige bugtninger.
