Sorry, your browser doesn't support Java.

enk å ha sin egen hemmelige øy dypt inne på en av Nordmarkas sjøer! Denne drømmen ble virkelighet for to bykarer for mange, mange år siden. I dag ligger Tidemandsøya eller «Øen» som de bare kalte den som et monument over ideen om at man ikke får mer moro enn den man lager selv.
Harald Tidemand jobbet i møbelbransjen og Ivar Nederberg i bank. Det var Tidemand som kom hit først, en dag i 1938. Men snart tok han med sin gode venn Ivar. Diskret begynte de to å ta med litt jord og materialer ut til denne unnselige holmen i Bjørnsjøen, som den gangen skal ha vært lite annet enn et blankskurt svaberg. De overnattet på Kikutstua og kom seg ut hit med lånt robåt. Gradvis bygget Nederberg og Tidemand sin egen lille verden her ute - med blomster og busker, steinbed og murer, stier og grusganger, og et lite krypinn. Alt gjort slik at det var nesten umulig å se på avstand.
Holmen ligger innved land i den lange tarmen sørvest i Bjørnsjøen, der bredden er vill og utilgjengelig. Og vinterstid var jo det hele nedsnødd, så ingen skiløpere så noe.
Man kan nesten si at dette særpregede sted er PPP - de padlende postjegeres privileium. Noen av bildene på denne siden tok jeg da jeg kom her forbi med kano sent på 80-tallet. Det elegante anlegget var da sirlig vedlikeholdt, og ga meg inntrengerens beklemte følelse. Men forbløffelsen over å finne en hage her ute i den fineste villmark, gjorde meg langneset til det uimotståelige. Det var ingen til stede, men hageredskapene sto fremme.
Men mange år senere, i juni 2001, kunne jeg ved et gjenbesøk konstatere at det hele var i et sørgelig forfall - overgrodd og sammenrast.
De to karene, Ivar Nederberg og Harald Tidemand, er nå borte. Vi vet at Nederberg var født i 1898, og dødsannonsen i Aftenposten var datert 11. juli 1989. Vi vet også at Tidemand var åtte år eldre, og bodde på aldershjem ved Minnesund da Dagbladet intervjuet Nederberg i august 1968. Dagbladets reportasje, ført i pennen av Knut Eidem og ledsaget av Kaare Nymarks bilder, er en viktig skriftlig kilde til historien om de to herrene på øya.
Det fremgår også at de to ikke var gift, og det er lett å forestille seg hvordan «Øen», som de kalte den, ble et fristed for en alternativ livsstil.
Historien om Øen er i senere år hentet frem igjen i en artikkel i Skiforeningens bok, «Over alle Hauger», av Carl Erik Grimstad. En annen Grimstad, historikeren Sverre, skrev om den i Snø og Ski vinteren 2002. Pussig nok legger de vekt på hver sin hovedperson i sine fremstillinger; Sverre Grimstad snakker om «Tidemands-øya», mens Carl Erik Grimstad forteller i detalj om Nederberg som var stamgjest på Kikutstua og virket i «klosterhagen» i Bjørnsjøen.
Til Dagbladet snakket Nederberg om «Tidemands Ø», mens andre kaller den «Nederbergs Ø» - kanskje fordi Tidemand allerede hadde sluttet å komme da de selv ble kjent med øya.
De to herrene hadde ingen formell rett til å annektere øya på denne måten, og kildene forteller at de omsider tilsto sin brøde for godseier Løvenskiold, som skal ha sett på saken med forholdsvis milde øyne. De fikk visstnok båtrett i Bjørnsjøen, på betingelse av at de ikke fisket.