Byflakseter

ette er den ytterste seteren på Krokskogen, sies det ofte - og det som menes er den vestligste. Ikke langt herfra stuper Krokskogveggen bratt ned mot Ringerike - for eksempel ved Gjertrussen, der stien gjennom Manaskaret forbi Bleu-steinen kommer opp. Det er næriggende å tro at det var her seterfolket kom opp med krøtteret fra gårdene by og Vestre by i Hole, som setret her på Byflakseter.
Det er ikke mange gamle setervanger som holdes så godt i hevd som denne. Her holdes skogen på betryggende avstand i alle retninger rundt den elegante gamle hytta som nå er eneste bebyggelse. På den smellvakre oktoberdag jeg sist kom her forbi med dr. Eggen (bildet), blåste en sur nordenvind - en perfekt unnskyldning for å ta maktpakken i den lune sørveggen.
Men etter den gamle kjentmannspost var intet spor.
Det er fullt av gamle setre på Krokskogen. Ikke langt unna ligger den spøkelsesaktige Finneflakseter, og den som tar Kjentmannsmerket i perioden 2002-2004 må også veien om den elegante Nordseter.