Damefallet

en gammel skiløype i Vestmarkens nordligste partier findes de meget fryktede bakker kjent som Damefallet. Hvordan de har fått sitt navn kan jeg slett ikke forklare, idet enhver, uanset kjønn, som frister skjebnen i denne egn vinterstid, synes dømt til å styrte gruelig omkull et sted mellom de sorte graner som kranser denne morderiske kneik.
Den kolde januardag jeg sist gjennemgikk denne jammerfulde eksersis, pisket nordenvinden den nye, hårdfrosne sne mot mitt ansikt på det høye plateå som kalles Burås og hvor restene av en husmandsplass, fraflyttet i 1904, ennå kan sees. Men langs den smale, hemmelighetsfulde skogsti som leder fra dette tarvelige sted til Damefallet, trengte knapt et vindpust gjennom den tette vegg av granskog, som oppsluger vandreren straks han bøyer av fra det slagne hovedspor. Etter kun noen hundre meter langs denne står han ved toppen av det fryktelige svelg. Dette sted har få sett, især etter at den hovedspor som engang krysset denne egn ble flyttet ned på en myr ved foten av disse skrekkinnjagende precipicer. Men dette er i virkeligheten en meget gammel ferdselsåre, som tjente som kullvei mellom Burås og Mikkelsbunnen, så det kan ikke herske tvil om at gamle dagers husmenn var stødige til bens.
Kjentmannsposten sto på en bjerk ved det blåmerkede spor, og stedet er også merket med et eget skilt. Den som kommer levende ned kan dra videre over Ormekollen og finne skisporet igjen nær Mikkelsbunnen. Selv kommer jeg så gjerne igjen, men først når bjerken i bakken får sitt grønne løv på.

Damefallet i Vestmarka er kjentmannspost til 1. juni 2001. Burås var kjentmannspost fra 1996 til 1998. Letteste adkomst er fra Sollihøgda (parkering) eller Skoglund på E16 (bussholdeplass og begrenset parkering).