Dyregravene i Bølgenmarka 

v de mange bilister som fyker opp og ned den skumle veien til Ringkollen er det nok flere som har vært på Bølgen og Moi enn i i Bølgenmarka, den lite kjente forlengelse av Krokskogen som strekker seg nordenfor og vestenfor veien. Men så tar de kanskje ikke Kjentmannsmerket. Slik jeg har oppdaget ved erobring av Gjørudshaugen og andre vandringer henimot Hinghanghaug og Stigsrudåsen, kan de hinsides Ringkollen beliggende strøk by på kjærkommen avveksling fra de travle hyttestrøk og sportsbakker.

Utsikten vestover mot Ringerike og fjellheimen; Stiksrudkollens saftiggrønne kuliss.

Bølgenmarka har sitt navn etter Ringeriksgården Bølgen, ikke langt unna nede i lavlandet. Gården hadde seter oppe i Stigsrudåsen, som tårner som en kjempemessig teaterkuliss bak den sjeldne vandrer som holder monolog i disse fjerne strøk. Den kjentmannspost som friluftsorganisasjonene i sin bunnløse visdom har satt opp her ytterst mot de vakre hellinger til Ringerike og Hønefoss, er viet de stedlige dyregraver. Denne fangstmetode fra fjerne tusenår hadde i hvert fall en smule mer sportsmanship over seg enn den avskyting som i dag gjøres med kikkertsikte fra helikoptere. Jaktlaget grov først et dugelig hull i jorden, hvoretter man oppsporet et dyr som man så jaget mot den ventende grop. Når dyret ramlet nedi, kunne man så i ro og mak stene eller stikke det ihjel ovenfra, og siden spise det opp.
Kjentmannsposten står ved en av de bets bevarte groper eller graver, og håndbokens beskrivelse av veien hertil er ualminnelig presis. Men ord kan knapt beskrive de perspektiver vandreren her får over Ringerike og Hønefoss, med Gaustatoppen, Norefjell og den øvrige fjellheim lenger bak. Den omfattende hogst som her er drevet gir landskapet og utsikten et uttrykk mange kanhende vil gjenkjenne fra Gjørudshaugen.

Ryddig. Underveis til de såkalte dyregraver i Bølgenmarka.