De tror meg kanskje ikke, men det er faktisk store hull i noen av mine kjentmannsbøker. Eller riktigere sagt, det mangler en del hull i form av klypehull fordi det finnes poster hvor jeg overhode ikke har vært. Dette syntes jeg det var på tide å gjøre noe med, så sist lørdag la jeg i vei inn fra Skansebakken i strålende kjølig sommervær.
Først på programmet var en liten snartur ned til Sloradammen (post 12 i perioden 96-98). Dette var den eneste av turens poster jeg hadde vært på tidligere, men hadde ingen bilder derfra og bare sykle rett forbi kunne jeg jo ikke. Det er ikke mye igjen av det tidligere tømmersamlingsbassenget. Men ved å betrakte demningen og siden bruke fantasien kan en jo danne seg et inntrykk av hvordan det en gang må ha vært. Her hang også postoppslaget igjen siden forrige periode.
Videre bar det inn til Storebekkhytta og sørvestover til Danielshøgda (post 13 i perioden 1994-96). Etter ganske kraftig stigning opp fra veien, måtte jeg rote litt rundt, men fant grensestenen etter en stund, der fantes jo intet postoppslag lenger. Men den innhogne L og bildet i kjentmannsheftet bekreftet til slutt at jeg hadde truffet rett. I sørlig retning var utsikten ganske bra og en skimter fjorden i det fjerne.
Neste post på programmet var Otertjerna (post 94_14) hvis kulturhistorie høre nøye sammen med Sloradammen og Otertjernsrenna. Heller ikke her var det noe postoppslag, men jeg fant tydelige rester av en demning , og min hendige GPS-navigator tilsa at jeg var på rett sted. Mellom demningen og tjernet var det bløt myr som tydelig tidligere hadde vært elvebunn. Så jeg tror nok sikkert jeg var ved den tidligere posten. Det var et idyllisk lite tjern.
Vel oppe ved Heggelivannene gikk ferden østover og krabbing opp til Hornet (post 92_11). Toppen var ganske åpen og med en del nydelige furuer. Utsikten sør- og sørøstover var upåklagelig mot Lysedammene, Holmenkollåsen og fjorden. Her satt jeg en stund og bare koste meg.
Det ble ikke så lange sykkelturen, men alle avstikkerne inn til postene tok sin tid så jeg var i grunnen fornøyd da jeg endelig var nede ved bilen igjen og kunne kjøre hjem.
Jeg benytter anledningen til å ønske Dem en riktig god sommer og måtte deres sikkert mange turer i skovene i tiden framover være Dem til stor glede og velsignelse.