Eggen. Brevskriveren ved den gamle kjentmannspost
fra perioden 1992-94: Svartoren og dens antikke klopp

En tidlig vårtur

Beste hr. Herre

Jeg lovet Dem en rapport fra min tur uti Ostmarken og Sørmarken og her følger den:

De var enda den lørdagen min hulde viv hadde innkalt venninderne til formiddagsselskap i våre stuer. O, for en herlig dag det tegnet til å bli! I slike situasjoner kreves det som kjent ikke annet fra den mannlige partner enn at han holder seg vekk fra de samme stuer inntil selskapet er ferdig.
Og med erfaring fra tidligere, var det ingen tvil om at selskapet ville vare en stund, så jeg visste at jeg hadde dagen for meg.
Det var ennå så tidlig på våren at om jeg ville jeg unngå å trampe i for mye av vinterens snø, måtte jeg legge turen til Sørmarka og/eller søndre del av Østmarka. Med Orremåsan som mål, la jeg i vei fra sørenden av Langen og fulgte skiløypa/blåsti inn til posten. Været var strålende, men enda noe kjølig så det var meget behagelig å gå. Rett ved posten var det bygget to observasjonsbivuakker, så jeg vil tro at at på denne myren er det et lystig spill for tiden og at "måsan" bærer sitt navn med rette. En titt på kartet viste at den gamle post nr 49 Høgesset fra perioden 96-98 lå rett i nærheten, så hva var vel mer naturlig enn at tilbaketuren ble lagt om den. Men med respekt å melde, denne åsen er nok av de minst imponerende i våre herlige skove.
Vel tilbake ved bilen var jo dagen enda ung, og selskapet sikkert i full gang ennå, så det bar inn til Bysetermosen og opp på Kjerringhøgda, post 45 i perioden 94-96. På denne høyden ble det allerede i 1911 reist et branntårn som nok er restaurert et par ganger siden da, sist i fjor. En klatring til topps ga lønn for strev, en utsikt som rent kan ta pusten fra en. Og i tillegg var tårntoppen utstyrt med et gedigent bord med tilhørende krakker. Ja der kan man riktig slå seg ned noen timer i godt vær og bare nyte tilværelsen, utsikten og den medbrakte niste. Stedet kan anbefales.

Fra post 92_46 Svartoren: Demningen i sørenden med innkommende sidebekk, det lange smale vann.

Men med Bysetermosen som utgangspunkt ligger flere gamle poster som er vel verdt et nytt besøk. Den nærmeste er Svartoren, dette lange rare, kunstige og smale vann som danner grense mellom Ski og Enebakk. Vannet var post 46 i 1992-1994. Den gang gikk det en smal klopp over vannet ved posten, jeg husker den var temmelig skrøpelig allerede da, og nå er den borte.
Men hva gjør vel det, nå har nemlig de driftige ØX-kara, disse initiativrike og energiske Østmarkens velgjørere, laget en trekkflåte på det samme stedet, her hvor vannet er på det aller smaleste. Vittige tunger har foreslått "tax-free"-salg på flåten siden den er grensekryssende og Kartverket har funnet den så spesiell at de har merket stedet med tegn for severdighet! Vannet var begynt å gå opp etter vinterens grep, og ved flåten var der igjen fritt vann. Jeg måtte jo bare prøve denne flåten og den fungerte aldeles utmerket til tørrskodd å krysse vannet. Takknemlige tanker går herved til disse driftige ØX-kara.

Fra Tømmerås: Toppen med benker og bålplass,
og en neddykket kavlebro i blåstien opp til åsen .

Fra Svartoren gikk turen omtrent rett vest, opp på Tømmerås (313 moh), post 46 i 1994-1996. På dette høyeste punkt i Ski kommune er det en flott utsikt vestover og her er også laget til en flott rasteplass med benker og bålplass.

Siste post på programmet denne dagen ble Fjellfugleleiken, dette gedigne myrparti med det idylliske lille tjern og hvor det temmelig sikkert foregår et artig spill for tiden.

Vel hjemme tidlig kveld var formiddagsselskapet nettopp slutt og tilgang til stuene var igjen oppnåelig. Min kone og jeg ble fort enige om at vi begge hadde hatt en aldeles praktfull dag.

Jeg ønsker Dem, hr Herre, en riktig god tid fremover med mange fine turer i vår praktfulle mark.

Beste hilsener Deres venn udi Skovene

Eilif E

Eilif Eggen er en mangeårig jeger på kjentmannspostene og bidragsyter til disse sider.