De første kjentmannskortene var en heller
enkel affære sammenlignet med dagens forseggjorte hefter. Stemplingskortet
kostet fem kroner for medlemmer av Skiforeningen. Sammen med kortet fikk man
en stensilert liste over poster, som kun oppga navn på posten, omtrentlig
beliggenhet i marka og postens plassering på stedet. Det ble ikke gitt
noen opplysninger om hvorfor stedet var valgt som post.
Likevel kan man ikke annet enn å
beundre den knappe og tørre stilen listen er skrevet i. Vi ser også
at naturskjønnhet var det viktigste kriteriet den gangen, mens postene
i dag ofte legges til steder av historisk og kulturell interesse.
Skiforeningen opprettet Kjentmannsmerket
allerede i 1962 som en aktivitet for foreningens egne medlemmer. I 1967 kom
Dagbladet med som partner, og man kunne få kort og kjøpe merker
i Dagbladets ekspedisjon i Akersgata, det som het Dagbladsentralen. Siden
har en rekke partnere/medarrangører vært inne i bildet - Aftenposten,
Naturvernforbundet og nå Oslo og Omegn Turistforening (OOT).
På post i Lillomarka i tidlig 80-talls stil. Noen som vet hvor dette er?
Det opprinnelige opplegget varte frem
til midt på 80-tallet, da Skiforeningen - "etter nøye vurdering",
som det heter i årboka for 1985" - vedtok ånedlegge merket. Ute
i marka sto det små røde stemplingsposter med gummistempel og
stempelpute. Vær og vind herjet stygt med disse, hvilket forklarer at
mange stempler i gamle kort er mer eller mindre er klyser av blekk. Noen av
disse stempelboksene kan du se fremdeles, blant annet på
Elneshøgda i Nordmarka.
Postene var markert med et diagonaldelt firkantet skilt med en hvit og en
lyseblå halvdel - det samme symbolet som går igjen på gullmerkene
som du ser på disse sidene.
Eilif Eggens kjentmannskort fra 1977
Opplegget for Kjentmannsmerket ble endret flere ganger på 70-tallet,
og de gule kortene ble skiftet ut med gråblå. På en liste
fra 1979 var det ikke mindre enn 78 poster. Året etter var alle poster
trykket på selve kortet; etter oppdateringen 1. august 1980 var det
hele 91 poster å holde greie på. Likevel heter det på disse
kortene at det er snakk om et "nytt og forenklet opplegg". I hele denne perioden
hadde man for øvrig tre år til rådighet til å ta
gullmerket.
Under er en avskrift av forsiden på
en liste over kjentmannsposter fra 1969. Rettskrivning og språk er bevart
i denne avskriften. Den nederste delen er basert på stemplingskort fra
den tiden.
Dagens opplegg for Kjentmannsmerket
bygger på en relansering i 1990, eller "gjeninnføring" som det
heter.
Gammelt gull.
Bjørneputten er en
gammel kjentmannspost ikke langt fra Mylla-traktene. Foto: EILIF
EGGEN
Kjentmannsposter pr 1. desember 1969
(gul liste, kun forsiden)
Bærumsmarka
Blekkvann (ca 2,5 km SSV for Skansebakken. SØ for vannet ved bekkutløpet.
Dæliseteråsen (Øst for Tjæregravshøgda). På
bjerk på høyeste topp.
Haugskollen (NV for Kolsås). På bjrerk på "utsikten". På
kartet like under "u" i Haugskollen. Lettest oppgang ved løypedelet 250
m SØ for Solfjellstua.
Tjæregravshøgda (NNØ for Burudvannet). På en Bjerk
på toppen.
Krokskogen
Atjern (NØ for Løvlia). På furu i Nordenden av vannet.
Finneflakseter (cirka 4 km ssv for Kleivstua). På stor gran ca 50 m
s for søndre bygning
Fjellseter (cA 3 km Nord for Mattisplassen).
På Skiforeningens løypeskilt
Gjørudshøgda (NV for Øyangen).
På trig. punkt 678 m.o.h.
Gyrihaugen (Vest for Løvlia) På
hyttas søndre vegg
Hornet (Nord for øvre Lysedammen) På furu lengst S på platået
på toppen. Oppstigning best fra Nord-siden.
Jonsrudtjern (ca. 2 km SØ for Langebru) På grantre i sydenden
av tjernet
Kusteinkollen (NV for Søndre Heggelivann).
På tre ved stor stein på toppen.
Monsebråtan (NV for Trehørningen)
På låveveggen øst for Skiforeningens skilt-stolpe.
Nedre Steinlausseter (Nord i Djupedalen). På hyttevegg.
Opplegget for Kjentmannsmerket ble endret flere ganger på 70-tallet,
og de gule kortene ble skiftet ut med gråblå. På en liste
fra 1979 var det ikke mindre enn 78 poster. Året etter var alle poster
trykket på selve kortet; etter oppdateringen 1. august 1980 var det
hele 91 poster å holde greie på. Likevel heter det på disse
kortene at det er snakk om et "nytt og forenklet opplegg". I hele denne perioden
hadde man for øvrig tre år til rådighet til å ta
gullmerket.
