Morten Møsts kjentmannskort fra 1969

  • Postene i 1978: Forsiden Baksiden
  • Postene i 1979: Forsiden Baksiden
  • Postene i 1980: Forsiden Baksiden

    De første kjentmannskortene var en heller enkel affære sammenlignet med dagens forseggjorte hefter. Stemplingskortet kostet fem kroner for medlemmer av Skiforeningen. Sammen med kortet fikk man en stensilert liste over poster, som kun oppga navn på posten, omtrentlig beliggenhet i marka og postens plassering på stedet. Det ble ikke gitt noen opplysninger om hvorfor stedet var valgt som post.

    Pål Schages liste fra 1968! (forsiden) Baksiden

    Likevel kan man ikke annet enn å beundre den knappe og tørre stilen listen er skrevet i. Vi ser også at naturskjønnhet var det viktigste kriteriet den gangen, mens postene i dag ofte legges til steder av historisk og kulturell interesse.

    Skiforeningen opprettet Kjentmannsmerket allerede i 1962 som en aktivitet for foreningens egne medlemmer. I 1967 kom Dagbladet med som partner, og man kunne få kort og kjøpe merker i Dagbladets ekspedisjon i Akersgata, det som het Dagbladsentralen. Siden har en rekke partnere/medarrangører vært inne i bildet - Aftenposten, Naturvernforbundet og nå Oslo og Omegn Turistforening (OOT).


    På post i Lillomarka i tidlig 80-talls stil. Noen som vet hvor dette er?

    Det opprinnelige opplegget varte frem til midt på 80-tallet, da Skiforeningen - "etter nøye vurdering", som det heter i årboka for 1985" - vedtok ånedlegge merket. Ute i marka sto det små røde stemplingsposter med gummistempel og stempelpute. Vær og vind herjet stygt med disse, hvilket forklarer at mange stempler i gamle kort er mer eller mindre er klyser av blekk. Noen av disse stempelboksene kan du se fremdeles, blant annet på Elneshøgda i Nordmarka.
    Postene var markert med et diagonaldelt firkantet skilt med en hvit og en lyseblå halvdel - det samme symbolet som går igjen på gullmerkene som du ser på disse sidene.


    Eilif Eggens kjentmannskort fra 1977

    Opplegget for Kjentmannsmerket ble endret flere ganger på 70-tallet, og de gule kortene ble skiftet ut med gråblå. På en liste fra 1979 var det ikke mindre enn 78 poster. Året etter var alle poster trykket på selve kortet; etter oppdateringen 1. august 1980 var det hele 91 poster å holde greie på. Likevel heter det på disse kortene at det er snakk om et "nytt og forenklet opplegg". I hele denne perioden hadde man for øvrig tre år til rådighet til å ta gullmerket.

    Under er en avskrift av forsiden på en liste over kjentmannsposter fra 1969. Rettskrivning og språk er bevart i denne avskriften. Den nederste delen er basert på stemplingskort fra den tiden.

    Dagens opplegg for Kjentmannsmerket bygger på en relansering i 1990, eller "gjeninnføring" som det heter.

     

    Bjørneputten, Nordmarka nord

    Gammelt gull. Bjørneputten er en gammel kjentmannspost ikke langt fra Mylla-traktene. Foto: EILIF EGGEN

    Kjentmannsposter pr 1. desember 1969 (gul liste, kun forsiden)

    Bærumsmarka
  • Blekkvann (ca 2,5 km SSV for Skansebakken. SØ for vannet ved bekkutløpet.
  • Dæliseteråsen (Øst for Tjæregravshøgda). På bjerk på høyeste topp.
  • Haugskollen (NV for Kolsås). På bjrerk på "utsikten". På kartet like under "u" i Haugskollen. Lettest oppgang ved løypedelet 250 m SØ for Solfjellstua.
  • Tjæregravshøgda (NNØ for Burudvannet). På en Bjerk på toppen.

    Krokskogen

  • Atjern (NØ for Løvlia). På furu i Nordenden av vannet.
  • Finneflakseter (cirka 4 km ssv for Kleivstua). På stor gran ca 50 m s for søndre bygning
  • Fjellseter (cA 3 km Nord for Mattisplassen). På Skiforeningens løypeskilt
  • Gjørudshøgda (NV for Øyangen). På trig. punkt 678 m.o.h.
  • Gyrihaugen (Vest for Løvlia) På hyttas søndre vegg
  • Hornet (Nord for øvre Lysedammen) På furu lengst S på platået på toppen. Oppstigning best fra Nord-siden.
  • Jonsrudtjern (ca. 2 km SØ for Langebru) På grantre i sydenden av tjernet
  • Kusteinkollen (NV for Søndre Heggelivann). På tre ved stor stein på toppen.
  • Monsebråtan (NV for Trehørningen) På låveveggen øst for Skiforeningens skilt-stolpe.
  • Nedre Steinlausseter (Nord i Djupedalen). På hyttevegg.
  • Oppkuven (Vest for Langlia) På tårnet på toppen.
  • Vidvangen (Nord for Kampen). På furutre ved skiløypa
  • Øskjevallseter (ca. 2 km SV for Mattisplassen) På sydveggen av nordligste låvebygning.
  • Øyangsrøysa (SØ for Øyangen) På en bjerk på toppen. På bokstaven "N" i navnet Øyangsrøysa på Nordmarkskartet. Oppstigning best fra Nord-siden.

    Nordmarka

  • <Båhusseter (SØ Gjerdingen) NV for setervollen. På en stubbe
  • Elgstøa (Syd for Gjerdingen) På tre ved transformatoren.
  • Elneshøgda (Vest for Elnes st. Hakadal) På trig. punkt 429 m.o.h.
  • Eriksknarten (ca. 3 km Vest for Varingskollen) På trig. punkt 516 m.o.h.
  • Finnerudseter (Ved Spålen) På kojevegg ved skiløypa
  • Fjellsjøhøgda (NØ for Gjerdingen) På trig. punkt 659 m.o.h.
  • Store Gørja (Øst for Helgeren) På stort tre Øst for innløpet til Gørjekalven
  • Heikampen (Øst for Langlivann) På tre ved trig. punkt - 300 m vest for skiløypa.
  • Kikuttoppen (NV for Kikutstua) På et lite grantre på toppen, 611 m.o.h.
  • Kollern (Øst for Ølja) På brannvakthuset
  • Kyrkjeberget (Nord for Sandungen) Til venstre på trappen
  • Langlia (ved Nordenden av Langlivann) På furu....(resten uleselig)
  • Lybergja (ca.1,5 km Vest for Skar i Maridalen)....(resten uleselig)
  • Mellomkollen.......(resten uleselig)
  • Perhusfjellet........(resten uleselig)
  • Svarttjernshøgda (resten uleselig)

    Østmarka (stempler)

  • Skytten
  • Liseterkollen
  • Tonekollen

    Postene fra 1981 (blått kort

     

    Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen | Lillomarka | Østmarka | Gjengrodde stier | Litteratur & lenker