Den ås jeg arbeidet meg oppover, kalles Falkenberget, og trakten heromkring er en av de villeste i Nordmarken. Bernhard Herre: I Nordmarken.

Hjemme hos. Flere delvis sammenraste og lite lovlige hytter finnes omkring Fjelaleiken og Hakklomana. Denne er helt på nordpynten, men utsikt mot Barlindhøgda. Fotos: MORTEN MØST

ordenfor Hakklomana ligger en enda mer vill og mennesketom ås. Fjelaleiken, står det på dagens kart, men på Bernhard Herres tid ble den kalt Falkenberget. Det var her han arbeidet seg opp mellom sine to møter med tømmerhuggeren i 1840-årene. Hadde det ikke vært for de mystiske «jaktslottene» som initativrike turgåere har bygget her oppe, kunne man være fristet til å tro at her ikke hadde vært folk siden Herres triste dager.
Falkenbergets indre er preget av krokfuruer, kampesteiner og grunne skar. Det er overraskende lett å ta seg frem, og selv om her er mye trær, er det mulig å gå glimt av utsikten mot Hakkloas mørkeblå flate. Tre ganger har jeg nå vært her oppe, til ulike årstider, og aldri sett andre tegn til liv enn kraftige tegn til elg.


Vintervilt. Over Fjelaleiken en vinter-ettermiddag.

I nabolaget: Hakklomana | Barlindhøgda | Sandviksdalen | Fortjernsbråten



Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen | Lillomarka
Østmarka | Stormarka | Gjengrodde stier | Linker | Send et postkort | Bokkafe