Vangen.
Idyllisk og fredelig på Finnerudseter en sommerdag.

Finnerudseter


innerudseter ligger bare noen meter fra Spålen og Spålsdammen, og den morsomme, trange løypa ned til Katnosa går rett forbi. Sommerstid kan her være idyllisk og uendelig stille. Men om vinteren er det sannelig ikke mye som frister en vandrer til å stanse på denne kalde, tilskyggede seter. Vi haster forbi og minnes H.O. Christophersens bevingede ord om Finnerudseter. Ingen har som ham beskrevet følelsen av å ha gjenferd og skrømt på alle kanter:

Det er blitt mørk eftermiddag. Høsten er forbi, barfrosten har lagt sin jernhånd på myrer og våte søkk. Vinteren står for døren, og natten. Vi lar oss slippe ned på Finnerudsetervollen. Et kaldt merke tar i mot oss. Rå hedendom spøker mellom dekker og daler, og innunder hellerer og hamrer. Det var her han bodde, Spålsfinnen, som ble henrettet på Akershus for et drap han hadde begått. Intet sted i Nordmarka er finnemystikken så fortettet som her, en vinternatt som denne.
Vi slår oss til for natten. Mørke århundrer gienoppstår omkring oss, stimannstid og farmannstid, finnetid og kø1abrennertid. En sur tev av nylig nedbrent mile river i neseborene. Vi ser skyggen av myrsmeden som trekker nordover til Sinnerdalen. Nordosten guster til med tett snøfokk som smelter i den varme stokkilden vi har tent på vollen. Vi er i hedenske makters vold. Men slikt skal en skogens mann oppleve. Han skal vite at skogen ikke bare er en deilig dikterskog, hvor han kan søke og finne romantikkens blø blomst, men også en rå og gudløs skog hvor primitive makter driver sitt spill. Den natur vi i alminnelighet opplever, har blandet blod med menneskets ønd. Den er sett gjennom sjelens briller. Uhyre sjelden kommer den uforfalskede natur oss inn på livet. Det er mest bare inne på storskogen natters tider det kan skje. Da hender det at det slør av ånd vi omgir oss med, og som beskytter oss, plutselig revner, så intet er igjen mellom oss og den nakne natur.
Fimbulnatten tar en ende omsider. I dens dølgsmål er vinteren født. En ny dag opprinner med vintersnø over alle åser. Nordosten blåser fremdeles, men den er likesom blidere i målet

Utdrag fra Christophersens innledning til håndboka "Oslomarka i våre hjerter", utgitt i 1967. Noen vil si at den gamle traver kanskje tok av for alvor her. Fortellingen er bygget opp som en reise med flyvende teppe (!) til datidens kjentmannsposter.


Huff. Mørkt og kaldt til alle døgnets tider
om vinteren.
Fotos: MORTEN MØST

 

Finnerudseter var kjentmannspost i 60-årene.


Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen
Lillomarka | Østmarka | Gjengrodde stier | Litteratur & lenker