et er ikke ofte en kjentmannsjeger merker iustoriens vingesus så sterkt som på turen over den vakre Grønliåsen. For her har det gått folk før oss, i tusen år og vel så det. Den godt bevarte oldtidsveien er bare en liten stump av det som i sin tid var den viktigste ferdselsåren sørover fra husklyngen innerst i Viken over Ekeberg og Østfoldraet «mot Friedrichshald og Kjøbenhavn», som det står på et kart fra omkring 1790.

Og allerede da var veien gammel, mye eldre enn det som etter hvert ble landets hovedstad. Om det vitner de tallrike gravrøysene fra jernalderen - tidvis har vi nesten inntrykk av å gå tur på kirkegården. Den gamle veien gikk ut fra Clemensalmenningen i det gamle Oslo og steg bratt opp mot Eikaberg - og det var neppe mosjon og frisk luft som var hovedmotivet for menneskene som den gang gav seg ut på vandring, aldeles uten goretex og GPS.
Oldtidsveien blir av og til kalt ridevei, men vi tør vel gjette på at de fleste måtte nøye seg med apostlenes hester, kanskje med en kløvhest eller to eller en hest med slepelass, på vei til eller fra markedsplassen ved fjorden. Vi vet at gravrøyser ofte ble lagt høyt oig fritt på steder med god utsikt.
Hvordan det var med utsikten i oldtiden, skal være usagt - i dag skimter vi den bare glimtvis mellom høye, vakre furustammer. Men på en klar dag kan man se langt, mot åser og fjell i det fjerne og visstnok også Norefjell, blir det sagt. Og veien er lett å gå, over nakne svaberg og gjennom åpen skog.

Den som vil, kan selvfølgelig gå hele strekningen fra Gamlebyen - veitraseern er nøye beskrevet i Reidar Fønnebøs bok «Oldtidsveier, slep og kongeveier», som kom ut i 2004. Men det er unektelig mer behagelig å starte fra Hauketo eller Fløysbonn og gå over åsen på godt merket blåsti, hvor både Riksantikvaren og Grønliåsens Venner har sørget for grundig oppmerking av gravrøyser og andre severdigheter.
Posten er lett å finne, like ved stien, hvor bolter i fjellet viser hvor det gamle branntårnet std. Følg gjerne lysløypa opp og blåstien med oldtidsveien tilbake, det gir en fin og behagelig rundtur.