lant
de privilegier som tilflyter oss jegere etter kjentmannsmerket
er de hemmelighedsfulle stier og steder som er skjult for de strebende
løpere
som aldri driver det lenger enn til å slite sine sko på den
slagne landevei. I et slikt perspektiv er den veldige demning i
Hakkloas sydende en kjentmannspost med klassiske trekk. Enhver
idiot kan se på kartet at den ligger der, men om sommeren
holder den raske syklist seg på den støvede vei. Om
vinteren går
skiløypene i så langt nord at noen av de mest interessante
partier i denne veldige innsjø er tapt for den uforvarende
skiløper.
Kun den vandrer som våger seg inn på de smale, halvglemte
stier, vil lære kjentmannspostens hemmelighet.
Den veldige dam ble reist for tømmerfløtingens beste, og inneholder
alle de finesser som måtte til for å unngå opphopninger og
uhell når de tunge stokker styrtet ned og inn i det det veldige svelg.
Nedenfor damkomplekset danner elven flere små løker før den
antar et hastigere løp ned til Bjørnsjøen. Flere skogstier
følger denne vannvei, men mange av dem taper seg i det bratte terreng.
Det var ved dette elveparti min forfar diktet de innledende linjer til sitt mest
siterte stykke, I Nordmarken. Her satt
han ved en bråteflekkk på østbredden og betraktet hvorledes to
i egnen boende fattigbarn lette etter et sted å krysse elven fra den
motsatte kant.
Dog må demningen ha endret elvens løp eftertrykkelig, slik at bråteflekken
nå er oversvømmet. Kanhende ville ikke engang Bernhard d.e. kjent
seg igjen rundt denne smukke sjø. |

Like ved:
Hakklomana
Fjelaleiken
Fortjernsbråten
Hakklokalven
Lignende
Myrtjerndammen Myrtjernhelvete
|