En sortladen fordypning betegner elveløpet, der hist og her fra sine fosser kaster støvskyer opp mellom granene. Bernhard Herre: I Nordmarken


Mesterverk.
Den gigantiske Hakklodammen frembyr den ypperste dæmningstechnologie fra ømmerfløtingens siste stadier.

lant de privilegier som tilflyter oss jegere etter kjentmannsmerket er de hemmelighedsfulle stier og steder som er skjult for de strebende løpere som aldri driver det lenger enn til å slite sine sko på den slagne landevei. I et slikt perspektiv er den veldige demning i Hakkloas sydende en kjentmannspost med klassiske trekk. Enhver idiot kan se på kartet at den ligger der, men om sommeren holder den raske syklist seg på den støvede vei. Om vinteren går skiløypene i så langt nord at noen av de mest interessante partier i denne veldige innsjø er tapt for den uforvarende skiløper. Kun den vandrer som våger seg inn på de smale, halvglemte stier, vil lære kjentmannspostens hemmelighet.
Den veldige dam ble reist for tømmerfløtingens beste, og inneholder alle de finesser som måtte til for å unngå opphopninger og uhell når de tunge stokker styrtet ned og inn i det det veldige svelg.
Nedenfor damkomplekset danner elven flere små løker før den antar et hastigere løp ned til Bjørnsjøen. Flere skogstier følger denne vannvei, men mange av dem taper seg i det bratte terreng.
Det var ved dette elveparti min forfar diktet de innledende linjer til sitt mest siterte stykke, I Nordmarken. Her satt han ved en bråteflekkk på østbredden og betraktet hvorledes to i egnen boende fattigbarn lette etter et sted å krysse elven fra den motsatte kant.
Dog må demningen ha endret elvens løp eftertrykkelig, slik at bråteflekken nå er oversvømmet. Kanhende ville ikke engang Bernhard d.e. kjent seg igjen rundt denne smukke sjø.

Like ved:
Hakklomana
Fjelaleiken
Fortjernsbråten
Hakklokalven

Lignende
Myrtjerndammen Myrtjernhelvete

Kjentmannpost fra 1994-96.

Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen
Lillomarka
| Østmarka | Gjengrodde stier | Litteratur & lenker