Den ås jeg arbeidet meg oppover, kalles Falkenberget, og trakten heromkring er en av de villeste i Nordmarken. Bernhard Herre: I Nordmarken.


Grenseland mellom Hakklomana og åsen nordenfor, Fjelaleiken.

isse mørkladne åser i Nordmarkens mest sentrale strøk har enhver sett på avstand, men deres innerste hemmeligheter kjenner bare de menn og kvinner som bryter av fra de merkede stier, og forserer de steile lier der kampestene og vindfall hindrer gangen. Kun slike vandrere finner frem til steder som Hakklomana, og dens nordlige forlengelse Falkenberget, som nå for tiden kalles Fjelaleiken.

På denne sensommerdag, hvor jeg og min venn Gregers allerede har gått fra Maridalen, legger vi således sammen i vei fra Fortjernsbråtens grønne oase opp den bratte sti mot Trehørningen. Men som Bernhard Herre for mer enn 150 å siden driver vi snart vekk fra denne slagne vei til fordel for Hakklomanens Østhellinger. Den ås vi arbeider oss oppover har innledningsvis uvanlige perspektiver utover Helgeren, men snart er selv denne veldige innsjø skjult av den kaotiske urskog som dominerer disse høydedrag. Den stedlige vegetasjon for øvrig domineres av lyng og myr med blåbær og multer på denne årstid, men andre sesonger er langt mindre gjestfrie i denne egn.

Trette av disse mennesketomme plateaux, klatrer vi forsiktig ned den steile vestvegg til Hakkloens bredder. En descente, der ikke er for de nervesvake.


En av de villeste. Ikke rart Bernhard Herre fikk svette litt her.

I nabolaget: Fjelaleiken | Barlindhøgda | Sandviksdalen | Fortjernsbråten

Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen | Lillomarka
Østmarka | Stormarka | Gjengrodde stier | Linker | Send et postkort | Bokkafe