ette ekstraordinære stykke Ingeniørkunst beretter, at de menn som mot slutten av 1800-årene ville styrke Hovedstadens Vandforsyning, tok sin oppgave alvorlig. Her på den åpne Ingvaldsflaten over Sandungskalven ender den lange underjordiske vannvei fra Daltyven, Grimsvassputten og Gjerdingen. Det kolde, mørke vann Vårherre hadde tiltenkt nittedølene, er nå, ferdigt avkjølt, overført til storbyens domene. Visstnok blir Nittedal også snytt for en ørret iblant.
Noen meter fra den øredøvende fosselarm er de underskjønne perspektiver over den vakre insjø Sandungen og den sønnenforliggende Sandungskollen. Man er her ret under Kirkeberget, det høyeste punkt innen hovedstadens grensser. Disse toppene er begge forhenværende kjentmannsposter.

Den veldige Sandungen henter sannelig sine vannressurser på ekstraordinært vis, idet den fire kilometer vestover også forsynes av Katnoselven, som nær utoset styrter gruelig utover Kvernhusfossen. Underveis hitut passerer man den overordentlig vakkert beliggende gården Sandungen.