Jeg hadde gremmet meg noen dager over de elendige snøforhold og dårlige skiføre. Det var visstnok brukbart på Sjonken, men klister skal liksom ikke være smøringen i januar. Denne søndagen ville jeg gjøre noe positivt under de forholdene som hersket. Med nyinnkjøpte skøyter bar det av sted innover i Østmarka.
Fri-, Nord- og Sørelvåga ble passert i relativ stor fart med skøyter på bena og skistaver i hånd. Det var direkte gøy å prøve skøytene igjen og været var, om ikke strålende, så i hvert fall meget bra. Tok bena fatt fra løypedele omtrent midt på Sørelvåga og fulgte skiløypa til Smørholet og opp på Spinneren, som var kjentmannspost 47 i perioden 1990-92. Dette er en ganske skarp åsrygg med en merkelig bauta på toppen.
Den selsomme bauta på Spinneren, litt uveisomt i Svartdalen.
Alle fotos: EILIF EGGEN
Fra Spinneren gikk ferden videre til Svartdalen, post 46 i samme periode. Jeg vurderte å følge skiløype, men valgte blåmerket sti i stedet mellom Smørholet og posten. Dette strekket var et fint åsparti med furuskog og noen idylliske myrer. Dessuten var det en del av flyktningeruta (Timianruta) fra krigens dager, og under marsjen undret jeg meg på med hva slags følelser og tanker de mange stakkars mennesker på veg til Sverige hadde hatt å stri mens de gikk den gang. Kanskje burde noen av kjentmannspostene neste periode legges langs denne ruta? Det er en del av vår krigshistorie og i år er det jo 60 år siden krigen startet. Aktuelle steder å legge poster kunne for eksempel være Smørholet, N. Skytten, Pølseberget og Delisetra.
Det var bratt bakke ned til posten på Svartdalen og da skjønte jeg at jeg nok burde ha fulgt skiløypa om Fingerbølmyrene og gjennom Svartdalen. Det var naturligvis bare isen ned bakken, kjempeglatt etter det underkjølte regnet kvelden før. Jeg fikk meg et kraftig fall og en forskrekkelse, men heldigvis ikke noe brudd.
Fra Svartdalen bar det videre til Eriksvann (post 90_45). Der plumpa jeg godt i et myrhull og min venstre støvel ble fylt av det iskalde myrvann. Men Eriksvannet lå der meget vakkert.
Fra Eriksvann hadde jeg egentlig tenkt meg skiløypa opp til Skålsjøen og videre over Drettvann og Halsjøen og ned forbi Skullerudseter (post 94_42) til Mariholtet. På veien hadde jeg da også fått med meg Lisetra (post 96_46) og Tretjerna (post 94_44). Men dagen begynte å helle, sliten var jeg allerede og hadde vondt etter fallet, så jeg valgte samme veg hjem som jeg hadde gått til.
Den flittige bevers imponerende travail ved Søndre Skytten.
Jeg stakk innom Søndre Skytten og kom over beverens bolig og herjinger like ved. Det er imponerende å se hvor store trær denne gnageren gir seg i kast med og med hvilken presisjon han feller. Men etter å ha tatt bildet av dette store treet, klarte jeg naturligvis igjen å gli på den islagte grunn ned mot vannet. Heldigvis tok ryggsekken av for det verste så jeg ikke slo hodet i isen, men jeg fikk et kraftig rykk i nakken.
Og for å gjøre dagen helt komplett, klarte jeg å gå gjennom isen i det trange sund mellom Sør- og Nordelvåga. Heldigvis var der grunt, vannet nådde meg ikke lenger enn til knærne. Jeg hadde med ispigger, men kom meg opp igjen uten å behøve å bruke dem. Jeg iler med å legge til at på vannene ellers var isen sterk som stål. Men kald på bena ble jeg! Så dette ble en noe strabasiøs og uvanlig tur. Etter at jeg fortalte min kone om alle mine "videverdigheter" underveis, vurderer hun nå sterkt å innføre portforbud!
Eilif EGGEN
