Karlshaug naturreservat

Et høstprospekt er verd at betrakte her.
Bernhard Herre: I Nordmarken

Reservert. I hjertet av det lille Karlshaug naturreservat. Fotos: MORTEN MØST

andets minste naturreservat, er det visst. Samtidig er Karlshaug uten tvil en av Nordmarkas store turopplevelser. En lett vandring opp fra Hakadal ligger attraksjonene på rekke og rad - først det smellvakre Hyttetjern, så Karlshaugene og de tilhørende myrer og putter, og til sist blide furulandskaper frem mot Gruvåsen. På den oktoberdag jeg sist kom her forbi, hadde tåkens ull lagt seg over våtmarker av gull og satte en ekstra spiss på stemningene.
Vi sier stemninger i flertall, for det er mange av dem her oppe øst i Nordmarka. En eim av strid blander seg med den høye luft; her har det vært så mye ballade rundt bruken av området at vi kanskje kunne kalle det Slagmarka? Sikkert er det i hvert fall at visse anonyme verneinteresser har lagt ned et stort arbeid for å lede folk utenom naturperlene.
Således er den «offisielle» blåmerkingen de siste årene blitt malt over og erstattet med merking av helt andre stier. Etterpå har OOTs stimenn forsøkt å rette det opp igjen. Malingrestene etter denne kulturkamp ser vi fortsatt tydelig, spesielt langs blåstien sør for reservatet. Der er furustammene gråbrunt flekket, av og til overmalt med nytt blått, her og der med litt av den gamle blå tittende frem. Noe av skiltingen skal også ha gått med i kampens hete, som vi blant annet kan lese om i Jon Lahlums skogskriminial «Fløy en liten blåsti». Ytterligere detaljer fremkommer i en artikkel i Aftenposten.

Ved Karlshaug. Stridens merke i brunt og blått; Nordmarkshøst i gull og vann.

Heller ikke merkingen av reservatet er til å bli klok på. Mens det ifølge kartet bare dekker en liten flekk i nordhellingen på Søndre Karlshaug, er et mye større område merket med hvite ringer på trestammene og grensestolper i stål. Ikke godt å si hvor man er utenfor og inni reservatet nåtildags. Men det er kartet som er feil, ifølge Gjermund Andersen i Naturvernforbundet Oslo Akershus - som opplyser at på CD-versjonen «Opplev Oslomarka» er avmerkingen riktig. Reservatet strekker seg nemlig helt ned til Gruvåsen og inkluderer de fire puttene i området.
NOA foreslo rundt 1990 å utvide det, bare for å se at Løvenskiold hogget helt inntil grensen året etter. Ikke så lite av et paradoks, siden Karlshaug ble skjenket 1927 som en gave fra en tidligere Løvensiold til Naturvernforeningen.
Området rundt Søndre Karlshaug preges av mosekledde kampesteiner, gyldne myrer og gammelskog. Her kan man vandre i timesvis og se og høre noe nytt hele tiden; det er så vi må rive oss løs og fortsette på de omstridte blåstier til Gruvåsen, hvorfra vi rusler i terrenget ned mot Ørfiske. En riktig perle av en tur som alle burde ta iblant. Siden tar vi veien ned igjen til Hakadal med en utsikt til Romeriksåsene som riktig setter fantasien i sving.

Søndre Karlshaug var kjentmannspost i perioden 1990-92.