blant kribler det så vederstyggelig i bena at det bare er å gi seg over, finne et passende turmål og gi seg i vei. Nylig fant jeg således ingen annen råd enn å avspasere en halv dag og gi meg kjentmannsposter i vold. Siden det allerede var langt på dag og bare få timer til midtvintersmørket falt på, måtte det bli en post som ikke lå så altfor langt unna en parkeringsplass. Valget falt på post 7, Kolsåstoppen nord. Vel oppe ved Skisenteret falt snøen tett med null sikt og jeg så for meg en lite utbytterik tur med hensyn til den fine utsikten jeg visste var fra posten.
Men man har jo lært å tenke positivt. Og ganske riktig, midt oppe i lia ved slalåmbakken) lysnet det betraktelig og optimismen steg flere hakk. På posten var været riktig så bra om ikke strålende og Drøbaksundet lyste mot meg i det fjerne. I det hele tatt er utsikten fra denne posten helt nydelig.