|
Kolsås er ingen vulkan, og Sætertjernet ikke noe krater, som noen hevder og tror med bestemthet. Men toppen av Kolsås består av to størknete lavastrømmer, med basalt under rombeporfyr. Trygve Christensen: Bærumsmarka før og nå |

| Bærums brede bygder.
Utsikten fra Nordre Kolsåstopp er betagende, ikke minst i
sensommerens fargerikdom. Fotos:
KJENTMANNSMERKETS VENNER |
|
|
|
|
| Ukjent broder. Den nordre Kolsåstopp, mindre kjent enn sin profilsterke slektning i sør, hoverer over det smukke Sætertjern. Foto: EILIF EGGEN |
| Kolsåsmassivet
er grundig beskrevet i Trygve Christensens ypperlige bok "Bærumsmarka
før og nå". Her har mennesker gjort såmangt i
uminnelige tider, fra vardevakt til våre fjellklatring. Mestertyven
Ole Høiland skal ha skjult sitt bytte her etter at han lettet Norges
Bank for 64.000 spesidaler natten til 1. januar 1835. Her myldrer av skrømt
og troll, og Theodor Kittelsens Kolsåstroll er blant de stedlige
kjendiser. Kittelsen har også laget det gruoppvekkende bilde "Heksene
paa Kolsaas". |
Farger av høst-
og utsikt mot øst.
| Kolsås
Nordre var kjentmannspost også på blå kort i 80-årene. Min gode venn hr.
Møst forteller meg, at da han i sin ungdom var trafikkbetjening
på Kolsåsbanen, vandret han iblant hitopp og inntok matpakken
ved Sætertjernet når han hadde de langtekkelige delte vakter
med tre-fire timer fri mellom kjøring i rushtidene. På Kolsås var det også en post i perioden 94/96, post 8: Gråmagan. En rask sjekk i det gamle kjentmannsheftet avslørte at jeg den gang hadde hoppet bukk over den posten; det sa seg selv at denne fadesen måtte rettes opp ved denne anledning.Det går faktisk blåmerket sti melleom disse to postene. Jeg vil på det sterkeste anbefale Dem et besøk til Gråmagan når De besøker den nordre toppen, naturligvis en dag med topp vær og sikt. De vil så visst ikke angre. |