braham Korsgransbråten og hans hustru Helleborg
slet i et langt liv etter å ha ryddet sin lille plass i
de fjerne skoger langt inne ved Tverrsjøen, et område
hvor knapt noen bymann hadde satt sin fot. Dagens kjentmann kan
med minimalt slit vandre langs kjørevei og sti en knapp
kilometer fra Tverrsjøstallen til de sørgelige rester
av Abrahams hjem, som i dag knapt er mer enn nogle store stene
som markerer hvor grunnmuren var.
Herfra hadde de utsikt til det veldige Pershusfjellet
og de tilsynelatende endeløse skogstrekninger - et vakkert
syn en klar høstdag, men knapt så oppmuntrende i
de kolde vintre. Korsgransbråten, som Abraham gav navn etter
de falne granstammer som lå på kryss og tvers der
hvor han ryddet sitt hjem, er i dag ikke en gang merket på
kartet, heller ikke Helleborgmyren like ved, hvor hans hustru
spedde på det magre kosthold med å plukke multer.
Men har man først valgt den riktige sti frem til plassen,
tegner den seg tydelig og klart i terrainet, og kollen like ved
bærer navnet Abrahamshaugen. Det stedlige historielag har
satt opp en minneplate over det iherdige par på husrestene
- men alt tyder på at det neppe vil vare lenge før
skogen har gjenerobret den lyse plass som gamle Abraham en gang
fravristet den.
Plassen var oppført
uten tillatelse, men Abraham etterlevet på sin egen måte
påbudet om at hus med fire vegger ikke fikk reises i disse
trakter. Han reiste nemlig bare tre vegger, mens fjellet utgjorde
den fjerde. Stedet ble revet umiddelbart etter hans død.
Abraham var født i 1822 og døde i 1900. De siste 17 år av sitt liv var han enkemann. I Helleborgs begravelse fikk han det for seg at presten tok betalt pr. salmevers, og avbrøt ham derfor etter ett vers. "Er det nok for Helleborg, er det nok for presten", skal han ha sagt.