Herfra er det fritt utsku både mot Sylling og Lier, Drammensfjorden, Oslofjorden og de to byene innerst i hver sin fjord. Dessuten ser man så godt som hele Kjekstadmarka fra en sjeldent gunstig vinkel. Man er her også i Ap-guru Thorbjørn Jaglands hjemtrakt Tranby, kanskje er det her oppe under kraftlinjene han drømmer sine visjoner opp.
Kraftkollen angripes best fra Kraft i sør, hvor både rød- og blåmerking fører opp mot det lange massivet som i vest stuper ned mot Lier. Det er parkeringsplass der veien ender og de merkede stier begynner. Man er her nær flere tidligere poster, som Gjellebekk Skanse og Fosskollen, og den nyere Glasåsen.
Dog vil jeg her slå et slag for den nordlige approche fra Solli/Asdøltjern forbi Oppsalseteren. Sist jeg kom herforbi med min gode venn dr. Willy Nickersen hadde vi kjørt til Asdøl, gått opp det skrekkinjagende juv og deretter tatt oss frem gjennom det blide skoglandskap som dominerer denne del av Vestmarka. Dog vred seg den velfødde vinter i sine siste spasmerpå denne varme maidag, og råtten sne, våte myrer og dritrenn i alle fasonger hindret gangen. Etter endt studium av den i luften opphengte kraftspaghetti, valgte vi derfor den brede vei ned til Tranby (AKA Torbjørnsrud) og fikk som ved et under grabbet en av de ytterstfå busser tilbake mot Sylling denne dag. Dessverre er de nedre deler av Kraftkollen skjemmet av så mye bålrester at man skulle tro pyromanene er overrepresentert på disse kanter.

Wired. Her har man Kjekstadmarka for sine føtter, Arbeiderpartiets tidligere leder i nabolaget, og kraftsosialisme over hodet.