Vilt nok.
Kuppert med to p'e
på Kristenseteråsens
nordvestflanke.
Fotos: MORTEN MØST
ristenseteråsen
har ikke verdens beste omdømme. Kjentmannsboka for 1996 til 1998 advarte
mot «verste østmark» og anbefalte nitid kartlesing ved bestigning
om vinteren. Min venn Torgeir Stenstad som nøye kjenner disse trakter,
hadde advart mot åsens steile styrtninger. Men selv om alt dette er korrekt,
bør det ikke skremme noen fra å besøke denne langstrakte,
velvoksne åsen godt sør i Østmarka. Kanskje som en dessert
etter besøk på post 48, benken ved Forfoten?
Attraksjoner. Krysset i stein, varden i treet.
Kommer du fra Durud vil du etter hvert få Kristenseteråsen
på høyre hånd. En umerket, men tydelig sti følger
fjellets fot på østsiden, og der den kommer til et lite tjern,
stikker en annen sti opp lia. Bestigningen fra denne siden er enkel. Men utsikten
er medioker fra denne delen av åsen; likevel anbefaler jeg et besøk
ved det trigonometriske punkt som er risset inn i fjellet, og trevarden som
står i toppen av et tre. Høyst uvanlig!
Men Kristenseteråsens virkelige kvaliteter finnes lenger mot nordvest.
Her ligger et nytt, langstrakt høydedrag prydet av blid furuskog og lekkert
lav i sterke farger, og stupbratte skrenter ned mot dalen. Her er det ikke enkelt
å komme ned, og stor forsiktighet må utvises. Tar man likevel sjansen,
vil man etter hvert komme til en skiløype som fører tilbake mot
Durud. Og man har jo alltid muligheten til å gå tilbake veien man
kom til denne flotte åsen.