Vinternatt ved kjentmannsposten på Kulveitangen, februar 2003. Foto: MORTEN MØST

vis den dypeste mening med Kjentmannsmerket er å friste oss vekk fra den slagne landevei, må posten på Kulveitangen være av det meningsfulle slaget. Hvem har ikke hastet forbi her på ski mellom Kikutstua og de bynære strøk, uten så mye som et blikk i retning av denne blide, furukledde tange som pryder oset der vannet fra Fyllingen ankommer Bjørnsjøen med torden og brus? En av de fineste leirplassene i Nordmarka, heter det i Kjentmannsboka - og det tror vi så gjerne.
Men på den mørkeblå desemberdag vi først kom her forbi fristet det sant å si ikke så mye å slå leir - og den eneste som hadde satt spor etter seg her i det siste, var vår venn elgen. Neste besøk fant sted en februarnatt - og gradestokken var godt under ti kalde. Da var det kjekt å ha med litt ved.


Kjentmannsposten ved Kulveitangen I kano ved Kulveitangen
Året rundt. Postoppslaget en mørk vinterdag; inspeksjon pr. kano i juni.

Herfra er det fri sikt til Kikutmassivet og den tilhørende stue, vi ser tradisjonsrike Bonna også, og har den markante Smalstrømshøgda midt i siktet. Kommer man over Bjørnsjøen i kano - noe alle burde gjøre iblant - er det også nærliggende å besøke «Øen» - en liten holme der tiltakslystne menn har dyrket frem den reneste lille edens hage.
Kulveitangen kan angripes fra flere kanter, men om vinteren kan isen rundt oset være av tvilsomt kaliber. Vi anbefaler å gå langt utenom råken og holde langs land hvis man kommer fra Kikutstua. Nordfra er det fristende å gå ned gjennom kraftgata, men der ligger så mye rester av hogst at det er en tvilsom fornøyelse.


Ved Kulveitangen i Bjørnsjøen
Seier ved solhverv. Kjentmannsposten ved Kulveitangen erobres
i dsesember måneds lave lys - med Kikutstua og Smalstrømshøgda midt imot.

Kulveitangen ved Bjørnsjøens bredde er kjentmannspost fra 2002 til 2004.


Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen | Lillomarka
Østmarka
| Stormarka | Gjengrodde stier | Linker | Bokkafe | Send et postkort