Kjentmannsmerkets venner i Maridalsalpene

Stille før stormen. Glade delegater på Raudløkkollen. Fra venstre Lahlum, Botilsrud, Olsen.

andag 28. august 2000 var det dags for Kjentmannsmerkets Venners lenge tillyste ekskursjon til Maridalens tinder. Turen samlet fire deltagere, inkludert dagens gjest Jon S. Lahlum, innehaver av nettstedet Skogen ifølge Lahlum. Seremonimester var Stein Botilsrud.
Massene samlet seg på Skar kl.18.00 hvoretter Maridalsalpene ble nedlagt etter Sound of Music-doktrinen: "Climb Every Mountain".

Furumokollen
Første mål var den smukke Furumokollen, som ikke overraskende viste seg å være furukledt. Denne lille topp ligger en lett halvtimes tur opp fra Skar, men den ble enda lettere ved å ta den av representanten Lahlum foreslåtte sti langs kollens rygg. Her traff man endatil andre vandrere, som ble forsøkt vervet til bevegelsen.
Den varme sensommersol kastet sine siste flammende stråler over forsamlingen idet den så tilbake mot byen, som viste seg å være formørket av tunge sensommerregnskyer. Delegatene valgte derfor å se mot nordvest i stedet, der man hadde et uvanlig perspektiv over den bekjente Øyungskollen som folk flest nok har sett, men kun fra den slagne landevei fra Skar. Delegasjonen fikk dermed det man med litt godvilje kan kalle en "Dark Side of the Moon-opplevelse".

Raudløkkollen
Gruppen presset deretter videre - først ned gjennom urskogen i den dunkle slukt mellom Furumokollen og Raudløkkollen. Kampestener og vindfall hindret her gangen i utålelig grad. Det var derfor ingen liten lettelse å klatre opp langs de bekjente svaberg som gir denne egn sin særegne karakter. Vel oppe kunne det konstateres at Raudløkkollen var det eneste sted i stor-Oslo det ikke regnet. Etter inntak av de vestlige perspektiver over Øyungen, Gåslungen og Fagervannsåsen med Lybergene, krysset man så de ville plateaux, forbi flere hytter og et friluftskapell før inspeksjon av den minste Tømtehytte, tilhørende OOT. Til forsamlingens tilfredshet var hytten særdeles ren, pen og koselig, og man forlot den selvsagt i samme tilstand.

Tømtekleivene
Når augustmørket nå hadde begynt å klø forsamlingen i nakken ble der votert over det videre avansement, og et forslag om å inkludere Mellomkollen på denne tur falt mot én stemme. I stedet gikk ferden ned de bekjendte Tømtekleiver. Snart ble også denne egn innhentet av regnet, noe som ga nedstigningen en egen karakter og ga en fornemmelse av hvorledes det kunne være under Bernhard Herres vandringer i disse for ham så ville skogstrøk. Klokken 21 var man tilbake på Skar, etter en tur som varte nøyaktig tre timer.
De øvrige Maridalsalper skal etter planen bestiges ved en senere anledning.
Referent: Morten Møst