Ringerike lå foran meg, badet i sollyset. Lot jeg øyet
gli videre, traff det på de snekledde fjell i det fjerne.
Bernhard Herre: Krogkleven



Overblikk.Den blendende utsikt mot Jevnaker og Randsfjorden. Foto: MORTEN MØST

enne lange åsen inngår i den lange kjede av åser som hever seg høyt og dystert nord og vest for Mylla og Ølja. Disse er Nordmarkens fjerneste, høyeste og kanhende minst kjente topper. Ser man bort fra Svarttjernshøgda, Oslomarkas høyeste topp, er dette strøk få har sett som annet enn en sortladen kuliss i høyre øyenkrok mens man går seg varm på turen mot byen. Og fra dette perspektiv er den lange, lute Lamannshaugen for det meste skjult av de andre. Til gjengjeld er den godt synlig fra Jevnaker, hvor de kaller den Øståsen.
Fra dette gamle vardefjell har vandreren enestående perspektiver utover Hadeland og Ringerike, og ser Ringkollen og Gjørudshaugen i en unik nordlig vinkel.
Den brennende julisol følger min ferd i kano over Mylla, med Ballangrudkollen (679 moh) i øst og Helgehaugen (705) for stevnen. Disse dystre åser har sin egen karakter; den førstnevnte er så full af Ælgmøkk at man trenger vinger for å holde seg salonfähig, og de stedlige Fluer søger vandrerens svette panne i et slikt antall at de skygger for solen. Dog tør jeg anbefale en tur hitopp med Volla gård som utgangspunkt, for herfra er uvanlige perspektiver over Nordmarkas nordligste strøg. Helgehaugen, en utdøet vulkan fra gode gamle dager i Oslofeltet, heter på gamle karter Elgekollen.


Utsikt fra Vestenden-veien utover Myllas mektige flater. Foto: EILIF EGGEN

Men nå hengir jeg meg i stedet til den myke vandring over den smukke Sinderseterens blomsterengerog langs den blåmerkede vei og sti, som fører langs Lamannshaugens fot henimot Søtbakken og videre ned til Jevnaker. 250 meter efterat veien tar slutt, presis på det punkt stien begynner å falle, brækker et noenlunde åpent far opp den steile fjellside. Man vil herfra ankomme direkte til utsigtspunktet uten å måtte kjempe seg gjennom den dystre skog som dominerer platået, og med sine hundrevis av vindfall frembyr et jammerfullt syn. Selvsagt skal man også herinn og se det høyeste Punkt på 701 meter over havet, men jeg tør anbefale utsigten på 700 meter først, hvorved man da også skaffer seg overblikk over dette veldige platå, som godt kan spaseres på langs.
Jeg ender med å stige ned Lamannens østlige skulder. hvor der er praktfulle perspektiver mot Trantjern og Kolleren, og tar en liten skogsvei ned igjen til Sinderseteren. Herfra er det også gå mulig å kravle over Juthaugene (690-657 moh) til Akerselvens Kilde ved Puttmyrene og videre til Svarttjernhøgda.

.
Den gamle kjentmannspost; Lamannshaugens utsikt mot Helgehaugen, den smellvakre Sinderseteren.

Lamannshaugen var kjentmannspost fra 1994 til 1996

Besøk resten av 700-metersklubben!

Svarttjernshøgda 717.m.o.h
Helgehaugen 705 m.o.h.
Ringkollen 701.m.o.h.
Oppkuven 704.m.o.h.