ette unnselige vann under Oppkuvens lange rygg er i dag kun en av de mange idyller langs det travle spor mellom Løvlia og Sørkedalen, men spilte i sin tid en sentral rolle i den halsbrekkende tømmerfløting i disse strøk. Ingen stokker kom over Langtjern, men de ekstra vannressurser som fremkom ved å demme det opp til et såkalt bakvann, ble tappet for å lett fløtingen lenger nede, nærmere bestemet i Tverrelvens besværlige løp nedenfor Lysedammene. Dette ble gjort i 1880-årene.
Men demningen står i dag åpen. Langtjern er nesten delt i to. Kjentmannsboken for den gyldne periode 1996-98 rapporterer at her finnes rester av en kabelbro som i sin tid betjente en hytte på nordsiden av kanalen mellom vannene. Men hytten brant ned for mange år siden, heter det i dette utmerkede skrift.
Dette ser man best i de varme sesonger. Men på den mørke februareftermiddag jeg sist var på disse kanter, var der ingen spor å se efter disse aktiviteter. Jeg var en route fra Ringkollen, Fleske-Lars' sommerhule og Skotta kanal, og den gruelige, upreparerte opstigning i sludd og tåke fra Sandviken i Storflåtan, hadde langt på vei gjort det av med mine krefter. De store snemengder som preget denne vinter gjorde demningens bestigning og postens erobring til en risikabel affære, idet jeg utløste flere små skred i forsøkene på å nå opp til treet der klippetangen henger.
Endatil frøs på dette sted min skibinding som om Lucifer selv skulle ha rørt ved den i tusmørket. Kun min hustrus kompetente knivbruk frelste meg i denne natt fra å stå på én ski ned de vederstyggelige kneiker til Skansebakken, og komme for sent til bussen.
Dog skal det sies, at de elegante løyper i Oppkuvens vesthelling er et verdig alternativ til Heggelivannenes smukke flater, især når vi har klabbeføre. Kjentmannspost fra 1996 til 1998

Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen
Lillomarka | Østmarka | Gjengrodde stier | Litteratur & lenker