Post 45 søndag. Ikke markas ensomste sted akkurat.

Kjentmenns festdag

tter å ha vært voktet som en statshemmelighet i månedsvis ble Kjentmannsboka avduket søndag. Mer enn et halvt tusen kjentmenn og kjentkvinner var samlet på post nummer 45: Sarabråten i Østmarka. Ingen kunne huske en at Kjentmannsbok er blitt avduket i bedre vær, med flere til stede, eller med såpass stor aldersspredning. Skiforeningens aktivitetssjef Hege Blichfeldt Sheriff opplyste at nesten 400 bøker var solgt da arrangementet dro seg mot slutten.
De 50 nye postene i Kjentmannsmerket 2002 til 2004 spenner fra Juthaugen nord i Nordmarka til havblikk sett fra Hurumlandet, og fra trafikkerte strøk som Lille Åklungen helt til Nordsetervangen, der Bernhard Herre så «den vemodige nordiske prakt» hvor han enn vendte seg.

Big bisniss. Skiforeningens Hege Blichfeldt Sheriff og OOTs
Gunnar Jonassen sprer det glade budskap om Kjentmannsmerket.

Flere bilder

Vann og vannveier er fortsatt et sentralt tema for Kjentmannsmerket, og med poster i Bjørnsjøen, Ølja og Gåslungen blir nok mange inspirert til en kjentmannstur med kano.
Kjentmannsmerket organiseres av Skiforeningen og DNT OO (tidligere Oslo og Omegn Turistforening). Guruen bak håndboka er Kåre Haug, som har tatt Kjentmannsmerket lenger enn han kan huske selv. Han leder en prosjektkomite med turistforeningens Gunnar Jonassen og Skiforeningens løypeinspektør Olav Harlem.
For første gang kommer håndboka i farger. Medlemsprisen er økt til 100 kroner - med andre ord to kroner per post.

Eivind Andersen, daglig leder i OOT, ønsket velkommen og fortalte om de siste to årenes arbeid med Kjentmannsmerket.
- Når man har Kjentmannsmerket som arbeidsfelt kommer man også i kontakt med mange av dere som er samlet her i dag - enten det er i form av en fortvilet telefon fra folk som står til knes i en myrfille i Nordmarka nord uten å finne hverken post eller flagg, eller i form av innspill til nye spennende poster og bøker, fortalte Andersen.

Guru. Kåre Haug viser vei ; cover-up med den rødkleddes anorakk.

Kulturhistorie står sentralt i Kjentmannsmerket, med poster fra «Malesteinen» i Krokkleiva til «Seljefløyen» ved Dælivannet under Kolsås, der Chr. Skredsvig og de andre Fleskum-malerne hadde sin produktive sommer i 1886. Det går også en linje fra husmannsplassen med det talende navnet Knappnæring, til Sarabråten der hovedstadens storkarer hygget seg som gjester hos forretningsmannen konsul Thomas Johs Heftye for hundre år siden. Om Sarabråtens historie foredro Christine Heftye, oldebarn av Thomas Joh. Heftye. Omgitt av Sarabråtens gamle grunnmurer med det blinkende Nøklevann som dramatisk bakgrunn ønsket hun lykke til med kjentmannspostene og Kjentmannsmerket.
Deretter ble post 45 avduket, etter å ha vært tilslørt av Reidun Fjeldstads røde anorakk - som går igjen på forsiden av Kjentmannsbøkene. Dette skjedde på tradisjonelt vis, ved at Heftye kuttet bardunen til et høyt, bøyd ungtre, som så røsket anorakken i været og avduket ikke bare posten, men også en haug med kvikklunsj som sprutet i alle retninger. Dog var Fjeldstad bekymret for hvordan hun skulle få tilbake den berømte anorakken, der den vaiet i toppen av et tre. Man får håpe den kommer ned før bildene skal tas til neste håndbok i 2004.
Nøklevannsområdet viste seg fra sin beste side på denne første septemberdagen, med tusenvis av mennesker ute på tur.

Men de travle turveiene understreket også de virkelige verdier hvortil Kjentmannsmerket viser vei - de ensomme stier til steder få har sett.

Les om forrige lansering | Kjentmannsmerkets Venner | Gjestebok | Skiforeningen | DNT OO