Bokhøstens beste

tter måneder fylt av knalllhard spekulasjon og tålmodig jakt i terrenget på hard informasjon om neste generasjon kjentmannsposter, kom sakens fakta til overflaten sent søndag formiddag. Kjentmannshåndboken for perioden 2008-10 med 50 nye poster, har nå lagt føringer tusenvis av hardkokte postjegeres bevegelser i de kommende to år.

Hele ti av de 50 nye postene er strengt tatt ikke nye i det hele tatt, men repriser på tidligere suksesser. Dette, ifølge Skiforeningens Hege Blichfeldt Sheriff, fordi det er visse steder i Oslomarka man bare må kjenne for å kunne kalle seg kjentmann.

Således ligger det an til begeistrede gjensyn for sånne som har tatt poster noen år, og heftige aha-opplevelser for nyere kjentmannskull. Vi nevner i fleng Oslos høyeste punkt, Kirkeberget, Krokskogens skumleste sted, Mørkganga, og Spålsberget, vinner av tidenes første kåring av den feteste kjentmannspost noensinne.

Østpå blir det gjensyn med Tjuvstuåsen, og i Hurum kommer en ny anledning til å nyte utsikten fra Stikkvasskollen. Men også blant de nyavdekkede skatter er det plenty å se frem til. Hva skal man ellers si om den pussig navnede Hinghanghaug, nabo til Gjørudshaugen, eller Klintehaugen helt sør i Romeriksåsene? Det er post ved eksotiske Hakklokroktjern i dypet av Nordmarka, berømt fra kjentmenns julekalender 2006, og den ganske mye mer urbane Røafossen i Lysakerelva. Ingen kjentmannsbok er komplett uten et antall krigsminner og tømmerrenner, samt en dash av virkelig nørdete saker: Markas minste dam i betong og største tre i Ski kommuneskoger.

Tradisjonen tro ble den nye håndboken lansert på et skikkelig skautreff. The scene of the crime var Slagene nedenfor Frognerseteren - en perle av et utsiktpunkt som nok mange av de 400 fremmøtte nok bare hadde reist rett forbi hittil. Her kunne man velte seg i kjentmannshistorie ved Kåre Haugs Huskestue - en analog database hvor guruen himself har tegnet alle tidligere kjentmannsposter på dinglende kart. Og alle var der - spesielt the one and only Reidun Fjeldstad Haug, engang kjent som damen i rødt på bilder i kjentmannsbøkene, men i gult på forrige bokforside fra Gleinåsen. På Slagene stilte hun for øvrig i vårgrønn parkas, men den var visstnok bare lånt, idet været lå noe tilbake å ønske. Tilstede var også markahistoriker Trygve Christensen og Friluftsklubbens grunnlegger Magne Arentsen, som etter mange års lobbyvirksomhet har fått oppfylt sitt ønske om kjentmannspost i nærheten av Valbekkfossen på Ringerike.

På dagsorden for øvrig sto Christine Heftye, som foredro grundig om Frognerseteren og Heftyenes historie. Deretter fulgte den seremonielle avduking av den stedlige post 34, med tilhørende regn av sjokolade fra himmelen.

Snoren ble i år avbitt av Ole Listuen, som visstnok aldri har tatt en eneste post, men til gjengjeld har begått kjentmannsbokas layout i cirka ti år. Denne gangen har han fått frike ut mer enn vanlig, med blant annet kreativ bildebehandling og bedre kart.

Boken er for øvrig på 64 sider pluss omslag, en volummessig dobling fra den mer spartanske håndbok som ledsaget den såkalte «gjeninnføring» av kjentmannsmerket i 1990.
Den nye boka er den tiende siden den gang (se alle forsidene her), og innebærer den perfekte unnskyldning til å tilby et nytt jubileumsmerke. Det kan man løse inn etter denne boka hvis man i tillegg har tatt merke (gull, sølv eller bronse) i de fire foregående.

2 år siden 4 år siden 6 år siden 8 år siden

Sjef. Skiforeningens Hege Blichfeldt Sheriff viste årets mote i jubileumstrøyer.

Hardkokt. Henrik Reusch (6) er veteran fra boklanseringen på Sarabråten i 2002, da han var en drøy måned gammel. Siden har han sett utallige kjentmannsposter. Men fortsett er det mamma Marianne Reusch som finansierer håndboka for ham.

Klimaks. Ingen fest uten sjokoladedryss. Layoutmaker Ole Listuen klippet til og skjøt opp den søtladne anorakk.
Foto: BJARNE LOHMANN

Trekkplaster. Christine Herftye holdt foredrag om Frognerseteren og Heftyene i gamle dager. Her sammen med kjentmannsmerkets guru Kåre Haug og den velkingende matklokka fra Sarabråten.

Ansiktsløftning. Ved den tiende utgivelsen har kjentmannsboka fått fornyet sin grafiske form, med sprekere bildebruk og bedre kart.