Ved denne granlegg, hvis omkrets er intet mindre enn 3,7 meter, kan man lett få den ide at Midtskoggranen fra sitt såsted kun ti meter fra Kongeveien har bivånet flyktninger fra Svartedauden, reformasjonstidens reisende biskoper, og i alle fall svenskenes flyktende armeer på Karl XII's tid. Men når sant skal sies er denne veldige gran kun omkring 130 år gammel, og dens forvokste karakter skyldes kanhende gode gener og fett jordsmonn gjødslet av dyrene på Midtskogen gård. Dette tre strekket sig dermed for første gang mot solen engang mellom åpningen av landets første jernbane og stiftelsen af partiet Venstre. Dengang nazistene fakket norske motstandsmenn på Frøshaug litt lenger nord i veien og førte dem til byen for å pines og henrettes, var Midtskoggranen et taust og bedrøvet vitne.
Dette skal være den største gran i Hole, Ringerike og Bærum. Dens masse er ifølge informasjonstavlen på stedet 25 ganger gjennomsnittet for gran i denne egn, selv om den bare er 30 meter. Det er først under dens tunge grener, som kan løftes til side på nordflanken, at man til fulle erfarer dens velde.

å Midtskogen finner vi også stammen i Bernhard Herres forfatterskap. Det er her inne på Krokskogen han sterkest og klarest trer frem som romantiker. Han glorifiserer seterpikens naturlighet og naive verdensanskuelse, og tar avstand fra det simple og menneskeskapte. Det skjer i en dialog på Krokskogen, i fortelingen "Seterpiken og jegeren:

"Er her ikke vakrere, enn på andre setre?" "Jo, du har rett, mitt barn", sa jeg, "her er smukkere og bedre enn noget annet sted." "Ja", sa hun, "for her kan jeg se den hvite, vakre Midtskogbygning." "Herregud," tenkte jeg, "hvor du er nøysom med smukke bygninger." Hvilken jeger kjenner ikke denne simple plass, som ligger midt på Krokskogen. Aftenens deilighet lå omkring henne, og hun så den ikke; men Midtskogplassen dannet et lysere punkt i landskapet, og kun på dette parti hadde hennes lyse øyne dvelet, når hun i de lange ensomme dager voktet sine kreaturer.