Hemmelighetsfull. Midtskogsteinen var lenge glemt. Foto: EILIF EGGEN

 

 

idtskogsteinen var i gamle dager et viktig landemerke i denne delen av Krokskogen. Men etter at Peder Anker fikk anlagt det vi i dag kaller Gamle Ringeriksvei, ble den stort sett glemt. Utstyrt med biskop Jens Nilssons beskrivelse av en reise fra Oslo til Hadeland i 1594 har mange, blant dem H. O. Christophersen, forsøkte å finne den igjen. Det ble til slutt en gruppe speidere som omsider fant en diger stein som antas å være den rette.


Men... er det ikke Midtskogsteinen? Og er det ikke H. O. Christophersen
selv på dette bildet, fra hans bok "Krokskogen i gamle dager"?

Kjentmannsboken forteller i detalj veien inn fra Gamle Ringeriksvei, ikke langt fra Benteplassen.
Sommerstid skal Midtskogsteinen således ikke være vanskelig å finne. Vinterstid med mye snø og mange kryssende skispor kan det stille seg annerledes.
Hit kan man komme både fra Kleivstua og den bratte, men historisk svært interessante veien fra Lommedalen. Uansett anbefales en stopp ved en annen hemmelighetsfull gigant, Midtskoggranen.
Det gikk ofte minneverdig for seg ved Midtskogen, som fikk skjenkerett for brennevin i 1847. En flittig gjest var vår venn Bernhard Herre. En gang kom han i slåsskamp her, ifølge Leiv Amundsens essay fra 1925 som er en viktig kilde til kunnskap om Herre:

"En gang kom han op til Midtskogen nettop som en berygtet slaaskjæpe af en ringeriging holdt paa at yppe klammeri med to ældre jægere. Herre gik straks løs paa ham, løftet ringerigingen op, satte ham ut gjennem dem lukkede kjøkkendør saa dørspeilet føk, tok hsm igjen og slængte ham ut, saa han blev liggende der blodig og forslaat."

Tidlig turist.... Biskop Jens Nilssøn, og et maleri av Thomas Fearnley
fra 1831 som visstnok henger i et hus på Midtskogen. Kan det være Bernhard
Herre og hans sæterpige som er ute og vandrer?

Den tidligste kilde vi har om turer gjennom Krokskogen er Biskop Jens Nilssøns Visitasboger og reiseoptegnelser 1574-1597. I september 1594 reiste han fra Oslo til Hadeland, gjennom Lommedalen, over Krokskogen og ned Nordkleiva til Sundvollen. Som vi ser spiller Midtskogsteinen en viktig rolle i biskopens logg. H.O Christophersen har bedømt at den gode biskop feilplasserer Midtskogtjernet og legger det på Langebru, dermed blir de oppgitte avstandene nokså merkelige.


"Saa fore wi fra Buerud i norduest en 1/2 fiering igjennom en dall, kallis Lummedall, saa offuer en bro i norduest heder Lummebro, denne aa der vnder, hun kommer norden fra aff myrer liggendis op imod Ringerige i øster fra Nordroff 3. fieringer, der rinder hun fra i synder vd til Lummebro, saa rinder hun derfra i syduest .3 fieringer vd til en gaard heder Bersetter liggendis vdi vester Bergem vesten for denne aa, saa rinder hun derfra i syder en 1/2 fiering til en gaard heder Kiørbu der rinder hun 0sten for gaarden och kommer der i Lexe elffuen, och løber de saa strax vdi siøen.

Saa droge wi fra Lummebro, i vester oc norduest 1/3 aff 1 fiering til Jonsrud den gaard ligger nest vnder Krogskougen, der kom her Hans paa Hole til bispenn. Saa droge wi derfra i norduest 1 fiering og haffde en slem vey til en kleff heder Albukrocken, saa der fra framdelis i norduest offuer Krogskougen, 1 fiering, til en lidet vand heder Miskoug kiernet er trind, ligge paa den venstre haand, iche storre end en fiskeparcke. Saa fra offuer Krogskougen 2 pilskud til nogle jordbroer he kallis Langebrymyrer, offuer hvilcke wi fore, saa derfra i nordouest en mijll thil en stor steen mit paa skougen kallis Midskog steen, 1/2 mil fra Jonsrud, och lidet forend wi komme did, k her Anders paa Nordroff imod bispen, der wi kom til forne Midskoug steen huilte wi lidet och finge mad, da vaar klocken henved .3. efftermiddag.

Samme tid skiffte wi och hester, bispenn gaff her Peder paa Aske der forloff at drage hiem igienn. Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn.
Saa derfra i norduest 1/2 fiering til Kleffuekiernit och haffde wi det paa den hoyre haand, det er offlangt 1 pilskud ell langt, saa komme wi strax til Krogkleffuen och droge offuer en suar sten mael kallis Hampeager, och saa framdelis ned for kleffuen i norduest til Hanssekleffuen 1/2 fiering, saa ther fra 1/2 fiering ned til Krogsund. Der fore wi offuer i vester och er .3. pilskud bredt.

åde vår venn biskopen og vår enda bedre venn Eilif Eggen kom forbi Olavskilden ved Midtskogen. Her går også Pilegrimsleden forbi. Eggen rapporterte:
"Som De ser har noen i sin store visdom, eller kanskje dumhet,
plassert et moderne plastspann i kilden, så her er det bare å forsyne seg av det helbredende vann. Jeg passet på å gni noe av vannet på et utslett jeg har fått i ansiktet. Faktum er at jeg er blitt bedre, men om det skyldes tilfeldigheter eller vannets helbredende virkning, ja det kan man bare spekulere i".


Midtskogsteinen er kjentmannspost frem til 1. juni 2003.

 

Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen | Lillomarka | Østmarka | Gjengrodde stier | Litteratur & lenker | Nettbokhandelen Bernhard Herres Minde