kogtraktene sør for Enebakk og nedover i Østfold var én gang rike på høyreiste brannvakttårn i det ellers flate landskapet. Fortsatt står noen av dem fjellstøtt, som Spydeberg varde, Høgnipen og Linnekleppen, men mange har også gått ned for telling eller råtnet såpass at de er direkte livsfarlige å gi seg i kast med. Tårnet på Mjærskogkollen i Enebakk tilhører dessverre sistnenvte kategori.
For noen ganske få år siden var her en himmelvid utsikt både over de nærliggende sjøene Lyseren og Mjær og mot fjernere mål i den veldige Stormarka. Nå møtes vi dessverre av et falleferdig reisverk som ikke tjener til særlig annet enn et slitent monument over fordums storhet. Bonusen får være at resten av Gaupesteinmarka fremdeles er en attraksjon i seg selv med frodig gammelskog og spennende kulturminner i rikt monn.

Kjentmannpost 2006-2008

Tidligere tekst: Mjærskogkollen rager som et maksimum i disse obskure landskaper, og dets utkikkstårn har definitivt sett bedre dager, omgitt som det er av furutrær som tildels har vokst høyere. Sist jeg kom her forbi, etter den lange oppstigning fra den veldige vann som kalles Mjær, slo det meg at utsikten var best hvis man snur seg hyppig underveis fremfor å snu seg først når man er oppe. Blant annet har man fra disse høydedrag betydelig utsyn over Kristenseteråsen, som vel frembyr den største utfordring heromkring. Med unntak av det gamle utkikkstårn på Mjærskogkollen, da - der kan visst hva som helst skje hvis man våger seg opp